Alle barn og unge skal lære om Norden fordi…

Det nordiske språkfellesskapet gir tilgang til en utvidet hjemmearena.
God nabospråkforståelse og kjennskap til Norden gir muligheten til å ta aktivt del i det nordiske samfunnet og fellesskapet – enten det gjelder det felles nordiske arbeidsmarkedet og studietilbudet, offentlig debatt og ordskifte, kultur og underholdning, reise og fritid, samarbeid og utveksling, vennskap og nettverk.

Ungdom i Norden flytter over grensene i stor skala. For eksempel var det, ifølge Statistiska Centralbyrån, i 2013 omlag 100.000 svensker som bodde og/eller jobbet i Norge. Disse har fått erfare at et felles språk gir tilgang på et mye større arbeidsmarked og flere livsmuligheter.

20-25 millioner mennesker i Norden kan snakke og forstå skandinavisk.
Dermed kan vi snakke norsk med ikke bare 5 millioner mennesker i Norge, men 20 millioner i Norden. På eget morsmål/bruksmål evner vi best å kommunisere presist, uttrykke følelser, humor og nyanser.

Mellom 80-90 prosent av ordene i dansk, norsk og svensk er like eller identiske.
Dansk, norsk og svensk er så like at de kan regnes som dialekter av samme språk, sett fra et språkvitenskapelig perspektiv. Det kreves kun en liten innsats for å opparbeide god forståelse av et nabospråk.

Språkfellesskapet er en viktig nøkkel til et tett nordisk samarbeid.
Til språket knytter det seg identitet, forståelsesrammer og fellesskap – Det binder oss sammen. God nabospråkforståelse gir et viktig grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse i Norden.

Nabospråkforståelse er kompetansemål i læreplanen for norskfaget.
Det er et mål for opplæringen at eleven skal kunne:
• forstå noe svensk og dansk tale (etter 4. trinn)
• lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet (etter 7. trinn)
• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk (etter 10. trinn)
• gjengi innholdet og finne temaet i et utvalg tekster på svensk og dansk (etter 10. trinn)
• lese og analysere noen sentrale tekster på svensk og dansk (etter vg2)
• gjøre rede for noen sentrale likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene (etter vg3)
• presentere et utvalg oversatte og originale nordiske tekster (etter vg3)

Språkfellesskapet i Norden er nedfelt i avtaler inngått av Nordens regjeringer.
I det nordiske samarbeidets grunnlov «Helsingforsavtalen» heter det at «Undervisningen og utdannelsen i skolen i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold». I «Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk» er det et uttalt mål at alle nordboere skal kunne «kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk», og at ”nabospråkundervisningen i skolen [bør] styrkes, samt undervisningen i skandinaviske språk som hjelpespråk og fremmede språk”.

Sammen utgjør de nordiske landene verdens 10. – 12. største økonomi.
En samlet stemme vil ha betydning i internasjonale sammenhenger.

De nordiske landene utgjør hverandres viktigste handelspartnere.
For eksempel handler fem millioner nordmenn flere svenske varer enn det 82 millioner tyskere gjør (Aftenposten 03.03.16 og DN. 04.03.16).

Det finnes en overveldende folkelig støtte for nordisk samarbeid.De fleste innbyggerne i Norden vil ha mer samarbeid, og nesten ingen er imot (Nordisk ministerråd 2010).

Heidi L. Grønseth
Heidi Lønne Grønseth er Foreningen Nordens skoleansvarlige. Hun følger opp våre skole- og bibliotekmedlemmer, og holder seg godt oppdatert på fagfeltet nordiske språk.

Hva mener du?

*