Av Rune Meier, offiser, nordist og tidligere styremedlem i Foreningen Norden. Foto av Ole Andreas Vekve / Forsvaret. På bildet ser du et av de nye F35A kampflyene som vil være en del av et nordisk forsvar.

Som kjent medførte angrepet på Ukraina at Finland og Sverige kort tid etter valgte å søke om fullt medlemskap i NATO. Fra tidligere er Norge, Danmark og Island Nato-medlemmer, og dersom alle de nordiske landene i fremtiden blir Nato-medlemmer, vil det kunne endre mye i det nordiske samarbeidet og føre til en felles nordisk forsvars- og sikkerhetspolitikk som tidligere ikke har vært mulig.  

Hva vil en slik endring innebære for de nordiske landene og hva vil det medføre for de nordiske landenes forsvar? Eller – nærmere bestemt, for Norge, Danmark, Finland og Sverige. Island har ikke eget forsvar, og som eneste medlem i alliansen uten egne militære styrker, forsvares Island av Nato-alliansen.  

Vil gå langt i å integrere forsvarene

De nordiske landene har lang tradisjon for samarbeid om forsvar, og opprettelsen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) videreførte og satte mye av dette samarbeidet i system. NORDEFCO blir likevel omtalt som en «IKEA-modell», hvor hensikten har vært å spare penger, for eksempel gjennom felles kurs og innkjøp, ikke å øke forsvarskapasitetene.  

Blant fagmilitære, blant annet de nordiske hærsjefene som var samlet under «Army Summit» på Akershus festning i september 2022, fremheves derfor ikke NORDEFCO som den eneste løsningen videre. Nå er behovet avskrekking og forsvar, sa de.  

De nordiske forsvarssjefene har uttalt at de vil gå veldig langt i å integrere forsvarene. De snakker da også om sikkerhet og totalforsvar – ikke bare militære kapasiteter. Et nordisk forsvar krever tettere integrasjon innen områder som felles luftledelse, felles situasjonsbilde og hvordan landene gjensidig kan forsterke hverandre. Et samlet Norden i NATO vil blant annet ha 250 moderne kampfly. Om vi slår sammen de militære styrkene i kun Norge, Sverige og Finland, kan vi stille ni brigader, cirka 200.000 annet militært personell, fem fregatter, 10–15 korvetter og ni undervannsbåter. Dette alene er mer enn Russland disponerte opp mot våre landområder – før invasjonen i Ukraina. Underveis i krigen har Russlands kapasitet blitt sterkt svekket, og det vil ta lang tid for landet å bygge opp ny kapasitet. En langvarig krig vil selvsagt også svekke Russlands økonomiske mulighet til militær oppbygging.  

De nordiske landene har alle sammen et sterkt totalforsvar

I et intervju med Forsvarets forum ble Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen spurt om Nato-utvidelsen betyr at det kan gå mot et fellesnordisk forsvar. Han svarte at: «Hver nasjon skal kunne oppfylle artikkel 3, så hver nasjon skal ha et visst forsvar selv. Men vi har også sett på at når vi skal gi råd til NATO om hva vi kan bidra med i NATO, så skal vi gi råd sammen».  

De nordiske landene har alle sammen et sterkt totalforsvar, noe som betyr at når krise og krig rammer, kan alle samfunnets ressurser settes inn. Motstandskampen i Ukraina har vist at et totalforsvarskonsept gjør at selv små og mellomstore land kan stå imot en langt større fiende.  

Under Army Summit uttalte den svenske armésjefen, generalmajor Karl Engelbrektson at grensen hindrer et godt samarbeid. Dersom grensene hindrer en effektiv forflytning av styrker mellom de nordiske landene, må noe gjøres slik at den operative kapasiteten ikke svekkes. Foreningen Norden har i mange år jobbet med å fjerne grensehindre, men så neppe manøverkapasiteten til militære enheter som den viktigste grunnen.  

Nordområdene og Østersjøen

NATO styres av regionale kommandoer, og mye kan tyde på at Norden ikke blir en kommando i NATO. Sverige, Finland og de øvrige landene rundt Østersjøen vil trolig ha sitt fokus mot dit. Her vil kanskje en fremtidig kommando i Tyskland eller Polen styre øvelser og planlegging.  

For Norge vil nordområdene og Norges lange kyst, Arktis og nærheten til Nordflåten og basene for de russiske atomubåtene med kjernevåpen på Kolahalvøya være det sentrale.  

Dette kan føre til at Norden operativt deles mellom to eller flere kommandoer og ikke blir liggende under samme kommando. Dette trenger ikke å være til hinder for et tettere samarbeid, men kan medføre noen utfordringer innen kommando- og styringssystemer som må løses på sikt for å få en god samordning.  

Norge og EU

Norge er i dag det eneste av de fire landene i Norden med militære kapasiteter som ikke er medlemmer i EU. Når Norden nå samles i NATO, kommer naturlig nok spørsmålet opp om norsk EU-medlemskap. Danmark valgte i juni 2022 i en folkeavstemming å slutte seg til EUs forsvarssamarbeid, 30 år etter at de i 1992 sa nei til denne delen av Maastricht-traktaten. Det er neppe maktpåliggende å starte en ny norsk EU-debatt nå. Stortinget vedtok i 2021 at Norge skal delta i det europeiske forsvarsfondet (EDF). Dette kan bidra til at Norge i større grad enn de senere år også vil delta i EU-ledede operasjoner og således gi noen av de samme effektene som et fullt medlemskap vil kunne ha.  

Norges sikkerhetspolitiske samarbeid er likevel grunnfestet i NATO, og NATO vil etter en eventuell utvidelse bli enda viktigere for oss. Med et samlet Norden i NATO, er det viktigste spørsmålet for Foreningen Norden: Hvordan kan et integrert nordisk forsvar gi økt nordisk samarbeid også på andre områder?

Foreningen Norden og nordisk forsvar

Foreningen Nordens landsmøte i Skien i oktober vedtok en resolusjon om nordisk forsvar, hvor de ber om at de nordiske landene intensiverer forsvarssamarbeidet. Resolusjonen ble fremmet etter et forslag fra Tinn lokallag, bearbeidet av landsstyret og redaksjonskomiteen. I medlemsundersøkelsen som ble gjennomført tidligere i år var 87 prosent av medlemmene positive til et nordisk beslutningsnivå på forsvarsfeltet.  

I fokusområdene for virksomheten hadde landsstyret foreslått en presisering av de politiske områdene foreningen skal jobbe med fremover. Landsmøtet vedtok deretter enstemmig at Foreningen Norden skal «Arbeide for fellesnordiske løsninger innenfor samferdsel, forsvar, beredskap og sikkerhetspolitikk, samt løfte frem viktigheten av å styrke kultur- og språkfelleskapet i Norden.»

Det er altså ingen tvil om at forsvars- og sikkerhetspolitikk har blitt løftet opp på den nordiske agendaen – og at Foreningen Norden, etter mer enn 100 år, fortsatt er en aktuell organisasjon som følger tidsånden.

‍