header_asker

Historie

Asker lokallag stiftet i 1948

Foreningen Norden som nordisk sammenslutning ble stiftet i 1919, altså i kjølvannet av den første verdenskrig. Det skjedde under inntrykket av den forferdelige katastrofen som hadde hjemsøkt Europa i årene 1914-18. Riktig nok hadde de nordiske land klart å holde seg utenfor krigen ( med unntak av Finland) , men Nordens folk hadde fått føle angsten for å bli trukket inn, og gjennomlevd de trange tider som følger med en krig. Naturlig nok skapte dette en trang til å søke sammen med de folk som en følte fellesskap med ; litt større trygghet kunne det gi. Den nordiske samholdstanken fikk vind i seilene, og Foreningen Norden er en frukt av denne holdningen.

Etter den andre verdenskrig var stemningen på mange måter den samme. Men nå hadde vi allerede Foreningen Norden; nå gjaldt det å bygge den ut og styrke den. Dette skjedde ved at det ble stiftet lokalforeninger i mange kommuner i alle de nordiske land, og snart også ved at et lokalt "samliv" kom i gang gjennom ordningen med vennskapskommuner.

I Asker gav denne utviklingen seg konkret utslag i stiftingen av et Norden- lag i 1948. Gjennom de 50 år som er gått, har dette laget strevet og virket for Nordens sak. Resultatene? Kanskje ikke så store og merkverdige, men det er ingen tvil om at den nordiske tanken er mer levende i bygda enn den ville vært uten et Norden- lag. Et resultat er det også at en ganske stor gruppe av askerfolk gjennom lagets tiltak og arrangementer har fått verdifulle personlige opplevelser, har fått gode venner i nabolandene, og har fått sin horisont utvidet.

Asker-laget har villet markere sitt 50-års jubileum blant annet ved å gi ut dette skriftet, og dermed gjøre litt mer kjent hva det driver med, og hva det har utrettet. Vårt håp er at denne orienteringen kunne gi noen flere lyst til å slutte seg til og gjøre en liten innsats for nordisk fellesskap. Vi trenger mobilisering av alle som forstår verdien av å ha et "nordisk fedreland" i disse tider da europeisk samvirke i flere nordiske land er i ferd med å bli viktigere enn nordisk samhold. På bakgrunn av det nordiske fellesskapet i språk, historie og kultur som vi alle føler, må vi kunne arbeide for å styrke samhørigheten i Norden samtidig som den europeiske samling en utvider seg.