Eivør har tatt Island med storm

Den unge færøyske sangfuglen Eivør Pálsdóttur har sunget seg inn i de islandske hjertene. Tidligere i vinter kom cd’en ”Krákan” sum hun har gitt ut sammen med islandske musikere. Den var en av de mest solgte platene i Island i 2003.

Onsdag 14. januar vant hun to priser under den årlige musikkgallaen i Reykjavík der musikkindustrien hedrer sine.

Selv om færøyske musikere er svært populære på Island, der både rockbandet Týr og Eivør er å høre daglig i radioen, så kommer det overraskende at de velger en utenlandsk sanger til årets sanger og årets scenekunstner.

Eivør Pálsdóttur har hatt en kometkarriere siden hun som knapt 17 åring ga ut sin første solo-cd. Hun synger å spiller all slags musikk, men det er innen jazz og rock at hun virkelig får vist sine evner. Eivør Pálsdóttur kommer fra bygden Gøtu på øya Eysturoy.

Hun spiller og synger sammen med både færøyske og islandske band. I januar 2003 besøkte Eivør i Bø i Telemark sammen med bandet Yggdrasil. Nå skal Eivør og Yggdrasil til Hawaii i to uker.

Foto: eivor.com

Magnus Heinason 
- en færøysk sjøhelt fra det 16. århundre

Navnet Magnus Heinason er godt kjent på Færøyene, men ikke alle kjenner den dramatiske historien om hans omtumlede liv. Her kommer en kort berettelse om de viktigste begivenhetene.
En dag i året 1578 kom en 33-årig færøying til Kong Fredrik II i København for å søke tjeneste. Han hadde vært i hollandsk sjøkrigstjeneste hos Prinsen av oranien i ti år og deltatt i nederlandenes uavhengighetskrig mot Spania. Sjømannen het Magnus Heinason og var sønn av den første lutherske prosten på Færøyene, Heini Havreki (1).

Enerett til handel
Magnus hadde et godt rykte etter sin tjeneste for Holland, og kongen forsto at denne erfarne og uredde krigeren kunne bli en nyttig mann for ham. Magnus ble først sendt til Færøyene for å drive inn gjeld for kongen. Året etter fikk Magnus av kongen eneretten til å forestå handelen på øyene, til tross for protester fra rentemesteren, Kristoffer Valkendorf.
Handelen på Færøyene var monopolhandel og hadde gjennom århundrer vært på manges hender; drevet av handelsmenn fra Bjørgvin, fra Hamburg, av "det Islandske Kompagni", og som kongelig enehandel. Men klagene på handelen var mange. Ofte var det brist på viktige varer, eller også kom varene for sent.

Fikk kaperbrev
Sjørøveri mot færøyske bygder gjorde også livet vanskelig for færøyingene. Den første sommeren Magnus hadde hånd om handelen, i 1579, skjedde det at Tórshavn ble plyndret av en skotte ved navn Klerck. Hele handelens varebeholdning samt uerstattelige historiske dokumenter ble borte den gangen.
Etter den hendelsen fikk Magnus kaperbrev av kongen med rett til å oppbringe engelske og hollandske skip i farvannet mellom Færøyene og Norge. Han klarte å sette en stopper for de mange plyndringene og ble sett opp til som en helt av befolkningen. Han satte så i gang med å bygge et forsvarsanlegg i Tórshavn. Fortsatt sees restene etter den velkjente Skansin ved Eystaravág.
Men Magnus kunne ikke være alle steder på en gang, og mens han var opptatt med å lede skansebyggingen, seilte et tysk smuglerskip rundt om øyene og handlet med befolkningen. Dermed mistet kronen inntekter, og rentemester Valkendorf fikk presset igjennom at Magnus skulle miste eneretten til handelen.

Valkendorf gir seg ikke
For å blidgjøre kongen igjen tilbød nå Magnus seg å prøve å finne en seilingsled til Grønland. Dette klarte han likevel ikke. Valkendorf var stadig ute etter å felle Heinason, og i 1581 ble han stilt overfor anklager om bedrageri ved handelen og om voldtekt i Norge.
Etterhvert ble situasjonen så truende for Heinason at han flyktet til Holland og påny gikk i tjeneste for Prinsen av Oranien. To år seinere oppsøkte han igjen sin tidligere venn Kong Fredrik II, som satte strek over gamle anklager, og lot Magnus få øya Egholm i Limfjorden i len. Men Valkendorf hadde ikke tenkt å gi seg, og nå fikk han hjelp av engelskmenn som anklaget Heinason for ulovlig oppbringelse av et engelsk skip mens han gjorde tjeneste i Holland.
Magnus flyktet igjen, men ble innhentet og arrestert i Norge. Mens dette skjedde, døde plutselig kongen, og Valkendorf brukte anledningen til å gjennomføre en hurtig og ureglementert rettergang. To dager deretter, den 18. januar 1589, ble Heinason halshugget på slottsplassen i København. Valkendorff hadde endelig klart å kvitte seg med sin fiende.

Ble frifunnet
En venn av Heinason, og enken, Sofia, fikk saken tatt opp igjen året etter på grunn av den uregelmenterte rettergangen. Her ble Heinason frifunnet for alle anklager. Liket ble flyttet og fikk en hedersbegravelse i kirken i Ørslev kloster ? og rentemester Valkendorf mistet alle sine embeter. 
Til tross for frifinnelsen og at han i dag blir betraktet som en helt på Færøyene, mener mange historikere at Heinason nok var seg skyldig i overgrep og ulovligheter i sin tjeneste. Men ved slottet Jægerspris på Sjælland troner en flott minnesten over sjøhelten sammen med støtter over Peter W. Tordenskjold, Ludvig Holberg, Snorre Sturlason og andre kjente og hedersverdige navn i det danske riket.

Ove

(1) Heini Havreki ble i 1530 reddet i land i Húsavík på Færøyene etter å ha drevet fra Norge i åpen båt. Ble ordinert til prest i forbindelse med reformasjonen og var den første lutherske prost på øyene fra 1557 til 1566.

Kilder/litteratur:
Hans J. Debes: Føroya Søga bd. 2.
Heini Madsen: Færøerne i 1000 år
John F. West: Færøerne ? en nation og dens historie.

Oljeleting på færøysk sokkel

Færøyene fikk råderett over egen sokkel i 1992. De første innledende seismiske undersøkelsene startet i 1994. Grenselinjen mellom færøysk og britisk sokkel ble imidlertid ikke avtalefestet før i mai 1999. Hvis alt går etter planen starter prøveboringene i inneværende år.

Det norske Statoil er ett av selskapene som er klarert for deltakelse i prøveboringen. Statoil er fra før av et kjent navn på Færøyene.

Selskapet har siden midten av 80-årene hatt bensinstasjoner der og har hånd om 50 % av øygruppens bensinmarked. Andre selskaper som er klarert for oljeleting er britiske BP, amerikanske Phillips, tyske Veba og danske Dong. Norsk Hydro søkte også om rett til å delta i denne første runden av det færøyske oljeeventyret, men kom ikke med. Selskapet er ifølge Færøyenes oljeminister Eyun Elttør "mer enn velkommen til å søke i neste runde".

Færøyene har ikke opprettet sitt eget statlige oljeselskap før den første lisenstildelingen. Elttør ser flere fordeler med det: - For det første har vi slett ikke funnet olje ennå. For det andre ble heller ikke Statoil eller Dong etablert før etter at det var gjort funn på norsk og dansk sokkel. Den første betingelsen for at Færøyene skal kunne håndtere den videre fremtiden er at vi har en sterk oljeadministrasjon og at vår kompetanse holdes samlet, sier Elttør.

Prøveboringen vil bli foretatt i det såkalte "gullhjørnet" på færøysk sokkel. Dette feltet ligger i et område nærmest britisk sokkel, der det allerede er gjort oljefunn.

Færøyenes geologi

Færøyene er av vulkansk opprinnelse og en del av den nordatlantiske basaltregionen som strekker seg fra Irland til Grønland. Det var istidens breer som formet Færøyene med fjell, daler og trange fjorder og streder.

Øyene og det meste av sokkelen er dekket av et tykt lag av basalter, som er harde, vulkanske bergarter. Basaltene er 50-60 millioner år gamle og ble dannet da Europa og Grønland skilte lag. Basaltlagene er nærmere tre kilometer på det tykkeste og gjør det seismiske arbeidet til en stor utfordring. Men i "gullhjørnet" mot britisk sokkel har en ikke disse basaltlagene.

bcb

Kilder: Phillips Magasinet og Aftenposten

Det hvite hus

Midt i Tórshavn har det skjedd store endringer. Det gamle ærverdige tinghuset har blitt pusset opp og framstår nå i helt ny drakt. Det vil si, egentlig er det forsøkt å finne fram igjen til husets opprinnelige utseende. Den største endringen er at den svarte kledningen er bytta ut. Den nye er lysegrå og gjort av norsk tre som er 150 - 200 år gammel. Vinduene er også nye og ganske like de som var før 1907. På taket er torva tatt bort og erstatta med walisisk skifer. Svært positivt er det at huset er blitt gjort tilgjengelig for funksjonshemmede, ved at det er bygd en rampe for rullestoler.

Arbeidet som hittil er gjort er kun første byggetrinn. Seinere er planen å sette opp en bygning mellom tinghuset og telefonhuset for å forbinde de to. I denne nye delen vil det bli ny hovedinngang, og i telefonhuset vil administrasjonen få sitt tilholdssted.

L. (Kilde: Sosialurin)

Kunoy

Det er to bygder på øya, Kunoy på vestsiden og Haraldssund på østsiden. De ca.130 innbyggerne er noenlunde likt fordelt på de to bygdene. Kunoy er forbundet med Bordoy ved en demning, og det er bussforbindelse med Klaksvik.
Vegen til bygda Kunoy går i en tre kilometer lang tunnel gjennom Galvsskorarfjall. Det er få arbeidsplasser; de fleste arbeider i Klaksvik og de nærliggende områdene.

"Et eller annet sted høyt oppe på Kunoy ligger et bordstykke fra Noas ark. Sjøsnegler og andre skalldyr vokser på det. Det fortelles at noen menn som en gang gikk vill i tåka på fjellet fikk se det, men at ingen siden har funnet det, når de har prøvd å lete etter det."
Omtrent slik forteller presten V. U. Hammershaimb sagnet om Noas Ark i Færøsk Anthologi fra 1891. Stedet der bordbiten ble sett heter Kúvingafjall. Kúvingur er det færøyske ordet for sjøsnegl.

"Færøyenes høyeste øy"

Færøyenes høyeste øy kalte han den, en kunoying vi møtte. Hvordan kan det ha seg? Slættaratindur på Eysturoy er jo drøye 50 meter høyere. Men kanskje har det noe for seg hvis vi ser på gjennomsnittshøyden av fjellene. For langsetter den lange øya strekker fjelltopp etter fjelltopp seg over åttehundre meter, med Kúvingafjall som det høyeste med sine 830. Sammenliknet med norske fjell er 800 meter kanskje ikke så mye, men når øya ikke på noe sted er bredere enn 3 kilometer i luftlinje, stiger terrenget temmelig bratt oppetter. Det skulle nok koste både svette og dirrende knær å ta seg over til andre siden. På øya, særlig i nordøst, finnes en rekke gryteformede dalbunner. Det ser nesten ut som en kjemperise skulle ha moret seg med å sette avtrykk av tærne sine i landskapet. Disse dalene skal være dannet ved erosjon under breene i istiden. De finnes mange steder på Færøyene, men Kunoy er et av de stedene denne dalformen trer særlig tydelig fram.

Bygda Skar*

Under Kúvingafjall, mot øst, lå det for 100 år siden en bygd som het Skar*. Historien som knytter seg til den fraflyttede bygda er dramatisk. Det var den 23. desember i 1913 at en båt med 7 mann fra bygda ble overrasket av snestorm og forsvant på havet. Alle arbeidsføre menn i bygda var brått revet bort. For de som satt tilbake: kvinnene, en gammel mann og noen småbarn, fulgte en tid med nesten umenneskelig slit. Etterhvert flyttet noen til andre bygder, og i januar 1919 la en tungt lastet båt med de siste av bygdefolket ut fra landingsstedet, rodde den lange veien nord om øya og videre sørover til bygda Kunoy.
Sommeren 1997 hadde Gunnel og jeg bestemt oss for å gå fra bygda Kunoy over fjellet og ned til den fraflyttede bygda, men da dagen kom, lå tåka så tjukk i fjellet at vi valgte å haike gjennom tunnelen for så å gå stien nordover langsmed sjøen. Et par trauste bygdemenn i Haraldssund kunne fortelle at turen ville ta et par timer. Av erfaring visste vi at vi burde legge til 50%. Det skulle vise seg å stemme. For nesten hver hundrede meter gikk stien over små bekker. Enkelte steder måtte vi være forsiktige så vi ikke risikerte å seile utfor den 3 - 4 meter høye skrenten ned mot sjøen. Der nede holdt ærfugl og dykkende skarver oppvisning, mens tjeld og småfugl kretset rundt oss. Etter nær tre timer kom vi fram til de gjengrodde tuftene i Skar*. Mange tanker og følelser meldte seg da vi sto ved ruinene etter de mange, små stenhusene. Her hadde altså mennesker bodd og slitt seg gjennom en værhard virkelighet gjennom flere hundre år før naturen en dag tvang dem til retrett. I dag står det et skur på stedet der besøkende kan finne ly og hvile ut. I et skap på veggen ligger det gjestebok og en historisk berettelse om bygda.
En av Færøyenes kjente menn, Símun av Skar*i, ble født i denne bygda. Det var i 1872. På eget initiativ og sammen med Rasmus Rasmussen fra Miåvßgur opprettet han i 1899 landets første folkehøyskole.
Det hører med til beretningen vår at da vi skulle tilbake til Kunoyarbygd, var siste buss gått. Vi prøvde "på tommelen" uten hell, så vi var tvunget til å vandre de drøyt 3 kilometerne gjennom den stummende mørke tunnelen. I ettertid er det et spennende minne, men da vi gikk derinne uten engang å kunne skjelne hverandres ansikter ønsket vi, trette som vi var, at vi hadde sluppet den avslutningen på turen.

Altertavlen betalt med torsk Kirken i Kunoyarbygd er vakker og lysmalt såvel inni som utendørs. Poul Jacob Poulsen som viste oss rundt i bygda fortalte at da kirkebygget sto ferdig i 1867 manglet det midler til altertavle og lysekrone. Mennene i bygda ble da enige om at hver gang de kom heim fra fiske skulle de gi en torsk hver til kirken. Fisken ble fraktet til Klaksvik og solgt, og etterhvert kom det både altertavle og lysekrone i kirken. Tett ved elva som renner gjennom bygda står en velholdt liten mølle. Vår omviser, Poul, hadde tatt med seg et lite spann med korn, og demonstrerte for oss hvordan de i gamle dager selv malte melet sitt på den bittelille mølla.
I en dalsenkning over bygda ligger den vakreste plantasjen vi har sett på Færøyene. Grønn, frodig og spennende er den et kjært utfartsområde for foreldre og barn som gjerne legger turen dit opp i ledige stunder.

Ove Granum

Eysturoy
«I Faderens, Sønnens og den Hellige ånds navn!»

Vinden river i klærne og regnet pisker mot ansiktet mens vi kaster den tredje steinen opp på varden og uttaler de sakrale ordene. Det var verten vår, Petur Martin Petersen i Fuglafjørdur, som før vi la ut på en fjellvandring derfra og til den vesle bygda Hellur ved Oyndarfjørdur, oppfordret oss til å oppfylle denne gamle tradisjonen oppe ved varden på fjellet. Gjorde vi det kunne vi være trygge på å komme vel fram, sa han.

Fuglafjørdur

Det er sommeren 99, og vi hadde leiet oss husvære i Fuglafjørdur på Eysturoy, den nest største øya på Færøyene. Mer enn en femtedel av landets befolkning, ca. 10.000 innbyggere, har sine hjem på denne øya. Det sentrale hovedområdet er Runavik med ca. 2300 innbyggere. Fuglafjord er et aktivt industriområde med bl.a. trålfabrikken Vónin som produserer og leverer gigantiske trålerposer til verdens ledende fiskerinasjoner.

115 ganger gjógv

Til Eysturoy kan en reise med buss fra Tórshavn. Etter 45 minutter kommer en da til Sundalagsbrúgvin, den drøyt 200 meter lange brua som knytter øya sammen med Streymoy. Over den ruller all landtrafikk, ikke bare til Eysturoy, men også videre til de fem nordøyene via fergestedet i Leirvik.

Lengst nord på Eysturoy ligger bygda Gjógv. Den har navnet sitt etter ei djup, trang kløft som er landingsplass for båtene i bygda; uten sammenlikning den mest avbildede landingsplassen i færøyske turistbrosjyrer. Gjógv er det færøyske ordet for kløft, og er i den færøyske ordboka definert som: "(long, djúp) kluft í jørdini". Ordet finns i oppimot 800 navnsammenhenger på de store topografiske kartene over Færøyene. Alene på Eysturoy forekommer ordet 115 ganger, og her finner vi også Færøyenes lengste gjógv-rekke. Den strekker seg fra Sydrugøta over Skálafjørdur til Oyri og forsetter videre på Streymoy helt fram til Saksun, en strekning på 25 kilometer.

Kikker en på kartet over Eysturoy legger en merke til de mange fjordene som skjærer djupt inn i landskapet. Den lengste, Skálafjørdur, er hele 12 kilometer.

Varm kilde

Turistmessig har Eysturoy mye å by. Oppe i nord ligger Færøyenes høgste fjell, Slættaratindur, med sine 882m. Ved den gamle veien mellom Fuglafjord og Leirvik, nede ved sjøen, sildrer vannet fortsatt fram fra varmakeldan som Lucas Debes beskrev i 1673. Tross sin beskjedenhet både i størrelse og temperatur, ca.18 - 20 grader fra et lite oppkomme i bakkehellinga, samles det masse mennesker hver sommer til Varmakeldustevnet. Selv om Debes mente at den ikke hadde helbredende virkning, sies det at den skal styrke kjærligheten for dem som sammen drikker av kilden på varmakeldustevnet.

Rinkusteinar

Men nå tilbake til begynnelsen; ved varden på fjellet. Regnet og vinden skiftet etter hvert til sol og varme. Og jo da, visst fant vi stien og kom, som lovet, trygt ned til Hellur. På den andre sida av fjorden ligger bygda Oyndarfjørdur. Og den kan vi ikke gå forbi uten å få med oss sagnet om Rinkusteinar (rokkestenene), som sies å ha stått og rugget her i uminnelige tider.

Steder som kan anbefales

Selvsagt er det mye mer både og se og oppleve på Eysturoy enn de få eksemplene jeg har tatt med her.

Noen andre steder og severdigheter som er verd å besøke på Eysturoy:

· Forslag til fjellvandringer: Hellur - Fuglafjørdur, og kanskje Oyndarfjørdur - Elduvík om du ikke har anlegg for svimmelhet.

· Det gamle bygdemiljøet i Nordagøta.

· Ullvarefabrikken Tøtingavirkid i Sydrugøta

· Småbygdene Funningur og Elduvik nord på øya

· Vikingeboplass i Leirvik

· Bygda Eidi med fjellet Kollur og de "forstenede trollene Risin og Kellingen"

· Bygda Selatrad var i gammel tid tingsted. Retterstedet kan påvises.

Ove