En åpen hånd Tekst: Tamira Prytz Å være norsk ambassadør i Sverige er alle diplomaters drømmejobb. Odd Fosseidbråten tar i mot alle som har interesse av at Sverige og Norge skal beholde og utvikle sitt helt spesielle naboskap. Å bli tatt imot av en ambassadør er en opplevelse mange drømmer om. De tar imot konger, statsministere og berømte kunstnere. Det koselige brune huset gjorde et fint inntrykk fra bussvinduet når vi kjørte inn på parkeringsplassen. Det samme gjorde den norske ambassadøren. Han tok imot med et varmt håndtrykk og bød på kaffe og hjemmebakt gulrotkake. En ung Nordenkorrespondent intervjuer ambassadør Odd Fosseidbråten. Foto: Per Hotvedt Ambassaden er et funksjonalistisk bygg tegnet av den norske arkitekten Knut Knutsen. Den ble bygget i 1952 i det som da var landsbygd. Under krigen var det mange norske som søkte tilflukt i Sverige og det var nok en av grunnene til at det ble bygget en ny ambassade like etter krigen var over. Før unionsoppløsningen i 1905 var det like før Norge og Sverige kom i krig med hverandre, men de to landene greide å løse konflikten på fredelig vis og rakte hendene ut til hverandre. Det var dette arkitekten ville få fram i ambassadebygget. Det skulle være et åpent bygg, uten vegger og gjerder med mange vinduer og lyse rom. Eller som Knutsen selv sa det: "som en åpen hånd". Forbindelser mellom Norge og Sverige Hundreårsmarkeringen for unionsoppløsningen i 2005 ble kalt "markering" i Sverige og "jubileum" i Norge. Den forskjellige ordbruken forteller om en viss skepsis fra svensk side. Kanskje forventet man seg mer raljering og norsk selvskryt. Fra ambassadens side la man derfor vekt på å trekke broderfolket med i planlegging og gjennomføringen av jubileet. Man ønsket å markere hundre års samarbeid, og understreket at også unionstiden hadde vært en tid preget av vekst og velstand for Norge. Mange skolelever både fra Norge og Sverige lagde hjemmesider om hvordan folk lokalt hadde opplevd unionsoppløsningen i 1905, og hvordan forholdene er mellom landene i dag. Ambassadøren understrekt at Norge og Sverige har et spesielt forhold. Et forhold preget av gode forbindelser på mange områder. Et eksempel på dette er handelen mellom de to landene som beløper seg til over 140 milliarder i året. I tillegg har vi grensehandelen som har skapt mer enn 20.000 arbeidsplasser på svensk side. Denne handelen har fått det litt ufortjente stempelet "Harrytur", men betyr altså mye for mange mennesker på begge sider av riksgrensen. Det er mange nordmenn som synes det er godt å ha Sverige som nabo land når for eksempel julen begynner å nærme seg. Det regionale samarbeidet Norge og Sverige har innledet ulike former for regionalt samarbeide. Et av disse prosjektene har fått navnet GO! Navnet sier seg jo selv, men er også en forkortelse for byen Gøteborg og Oslo og forkuserer på utvikling av utdanning, forskjellige type forskning, handel og samferdsel. Et annet regionalt prosjekt er teknologisamarbeidet som foregår mellom byene Trondheim, Østersund og Sundsvall. Den nåværende norske regjering har også invitert inn svenskene til et samarbeid om Nordområdene. Viktig her er olje- og gassutvikling i Barentshavet, som skal skje uten å skade miljøet og de viktige fiskeriressursene i området. Et annet spennende prosjekt er planene for Ofotbanen som går mellom Narvik i Norge og Kiruna i Sverige. Man ønsker nå å forlenge den videre til Helsingfors i Finland, fortsette gjennom Russland for så å ende opp i Stillehavet. Detter er foreløpig bare en drøm. Men dersom den blir realisert, vil den spare verdenshandelen for stor transportkostnader og samtidig gjøre Narvik til en av verdens viktigste havnebyer. Tiden er kommet for å si farvel. Ambassadøren følger oss til døren og gir hver enkelt av oss et smil og en vennlig hilsen med på ferden. Vi føler den vennlige atmosfæren når vi går ut døren i Knut Knutsens vakre bygg. Denne følelsen forsterkes når vi ser de andre ambassadene i nabolaget. Alle gjemt bak høye gjerder, lukkede vinduer og strenge overvåkningskameraer. Her er det ingen åpen hånd som tar imot.