Fra krigsskyld til vestlig integrering
Av: Ida Haukaas

Finland - de tusen sjøers land. Et land innenfor den nordiske regionen, men likevel ulik denne gruppen på mange måter. En lang og vanskelig historie danner grunnlaget for flere viktige forskjeller mellom Finland og resten av Norden.

Henrik Wilén, direktør for Nordens institutt i Finland.

De fem nordiske landene vi kjenner til i dag, har mange likhetstrekk som knytter dem sammen; det nordiske klimaet, vakker og variert natur, samt et tett og nært samarbeid landene i mellom. Danmark, Norge og Sverige har det til felles at de alle har et kongehus og en regjering, og til tross for at de har hvert sitt språk, er det mulig for dem å forstå hverandre. Det er her Finland skiller seg litt ut. Uten monarki, og med en kvinnelig president i spissen, er det dermed ikke bare det finske språket som skiller seg betraktelig fra tre av de nordiske nabolandene.

Selvstendighet
Grunnlaget for disse store forskjellene, finner vi i landets lange og spesielle historie. Finland var underlagt Sverige i hele 700 år, før svenskene omsider tapte dette området til den russiske tsaren på begynnelsen av 1800-tallet. Landet ble ikke selvstendig før i 1917, og feirer sin selvstendighetsdag 6. desember. Direktør for Nordens Institutt i Finland (NiFin), Henrik Wilén, forteller hvordan finnene feirer dagen.
- Det er selvfølgelig ikke akkurat som 17. mai i Norge, eller 6. juni i Sverige, i og med at det er såpass sent på året, forklarer han. - Ettersom dette er på vinteren, er det som oftest mørkt ute, så mange av oss går i kirken og tilbringer tid inne med familien.
Han legger til at det altså ikke blir de største feiringene, slik som Norges nasjonaldag 17. mai hvor folk kler seg opp i finstasen og veiver med det norske flagget i gatene.

Et fattig land
Etter 2. verdenskrig var Finland et av Europas fattigste land. I 1939 ble det problemer med landets grenser til datidens Sovjetunionen, og de ble tvunget til å gi fra seg en tidel av landområdene. Dette var under den finske vinterkrigen, som historisk sett blir sett på som svært brutal hvor mange mistet livet i det iskalde landskapet. Finland så derimot sin sjanse til revansj i 1941, hvor de førte en separat krig på Hitlers side for å få tilbake sine tapte områder. Til sammen hadde dette resultert i at 400 000 mennesker ble omplassert andre steder i Finland, og fikk kun små jordbruk hvor de tjente til livets opphold. På grunn av en stor krigsskyld til Russland, slet Finland enormt også etter at krigen var over. I tillegg takket de nei til Marshallhjelpen som ble tilbudt dem, noe Norge allerede dro god nytte av. Alt i alt førte Finland en svært forsiktig politikk på denne tiden, som har bidratt mye til at landet er slik det er i dag.

Store forandringer
Nordisk Råd ble stiftet i 1953, og Finland ble medlem et par år senere, i 1955. De ble også med i FN; også her noe senere enn flere andre land, noe som viser at de alltid har vært et steg bak og vist varsomhet.
- Grunnen til dette er at Finland ble sett på som "den fattige fetteren" blant de nordiske landene, og ikke minst på grunn av sin nabo - Sovjetunionen, påpeker Henrik Wilén, som mener at Finland har kommet langt siden den gang.
- Det har skjedd en radikal forandring innenfor landet, i og med at de har blitt integrert i stor grad med den vestlige verden gjennom FN og etter hvert også EU. Finland stemte ja til EU-medlemskap i 1994, med 57 % av stemmene. Wilén mener at dette var et naturlig og logisk valg med tanke på sitt naboland.
- Som min mor sa den gang: man vet aldri med de russerne", sier han med et smil om munnen.

Økonomisk opptur
Før i tiden var det papir- og trevareindustri som stod for Finlands viktigste eksportinntekter. I dag er situasjonen annerledes.
- Etter at vi utviklet og fikk eksportert det finske mobilselskapet Nokia, er det nettopp det som dominerer vår økonomi, til tross for at det kanskje høres litt rart ut, sier Wilén spøkefullt. Riksdagen i Finland bestemte dessuten at landet skulle gå over til Euro som valuta, noe som ikke hadde fått gjennomslag hos landets innbyggere da det ble vedtatt.
- Hadde det vært en folkeavstemning, hadde nok resultatet blitt annerledes, forklarer Wilén, men legger til at de fleste syns det er greit med Euro i dag. Om noen skal på reise til for eksempel Spania, slipper de å tenke på veksel, noe mange setter pris på.

Regjeringsskifte
Finland hadde valg nå i mars, og venter fremdeles på hvilke nye navn som skal få slippe inn i regjeringen. Det som er spesielt med Finland i forhold til Norge, Sverige og Danmark, sett bort ifra presidentstyret, er fordelingen av representanter i Riksdagen.
- Her kan svært ulike partier sitte i samme regjering, i og med at de fleste finske partiene har samme syn på Europapolitikken. Det er viktig for dem alle sammen å knytte et godt og solid vestlig samarbeid, forteller Wilén. En annen forskjell er at velgerne stemmer på personer, og ikke på hele partier. Dette systemet er kanskje litt personfiksert og også amerikanisert på noen områder, mener han, og fortsetter med at det vestlige samarbeidet nå er viktigere for Finland enn det nordiske. Men han konkluderer med at Finland har kommet utrolig langt de siste tiårene, noe som har hjulpet landet tilbake på beina igjen.