Norden i Media - kioskvelter eller enspalter? For noen år siden rapporterte over 10 nordiske korrespondenter hjem fra Norge. I dag er det to igjen. Redaksjonell nedrustning Björn Lindahl er Norges penn i dagsavisene Svenska Dagbladet og Göteborgs-Posten i Sverige, Politiken i Danmark, den svenskspråklige Hufvudstadsbladet i Finland, og for Arbeidsliv i Norden, som gis ut av Nordisk Ministerråd. - Få redaksjoner velger å ha korrespondenter i Norden, sier Björn Lindahl. I dag er det Gísli Kristjánsson fra Islands Radio og meg igjen i Norge, konstaterer han. - Det må jo skyldes minkende interesse for Norge, uansett hva man ellers sier, mener korrespondent Lindahl. Samtidlig må man se dette i lyset av at EU vokser og av at redaksjonene er nødt til å prioritere. - Nyhetene fra Norge kommer uansett fra internasjonale nyhetsbyråer som er stasjonert her, men det er ikke det samme med nyheter som har gått via Reuters, AP eller andre som ikke ser Norge med nordiske øyne. Ved å dekke Norge på distanse går en glipp av nærværet i nyhetsrapporteringen. Dessuten er det vanskelig å følge med i et lands politiske og kulturelle klima hvis en ikke selv er der for å lytte til og delta i samfunnsdialogen. En fast korrespondent føler også et annet ansvar for det område hun dekker enn en hjemmeredaksjon. Fra Björn Lindahls redaksjonelle ståsted har det nordiske samarbeidet nærmest forsvunnet: - På noen områder ligger vi kanskje lenger frem enn EU, men som maktfaktor fungerer ikke Norden lenger. Det er EU - og det er to land utenfor. Hvor er de interessante spørsmålene i Norden nå? Minkende interesse Nordiske ministere og parlamentarikere klager mer og mer over medias manglende interesse for Nordisk Råds sesjoner og over vansker med å få både tale og tryne på trykk. Samtidig karakteriserer media sesjonene og det nordiske samarbeidet som politisk uinteressant, tannløst og uten visjoner. Av dette blir det nordiske naturlig nok ingen kioskvelter i mediene. - Kanskje mediene med sin relative uinteresse for Norden er i utakt med folket, sier Inge Lønning, som leder Nordisk Råds norske delegasjon. - Ifølge spørreundersøkelser og meningsmålinger er det nordiske samarbeidet den eneste form for mellomstatlig samarbeid som den såkalte grasrota er positivt innstilt til. Opinionen i Norden er ellers stort sett skeptisk til flernasjonalstatlig samarbeid, som EU-samarbeidet. EU og annet politisk internasjonalt samarbeid fremstår som noe for den politiske eliten, og som grasrota er skeptisk eller motvillig til. Men når det gjelder det nordiske samarbeid, er det motsatt: Grasrota ønsker samarbeidet og har større ambisjoner enn det eliten har. I hvert fall større ambisjoner enn det kommentatorer og medier har, resonerer Inge Lønning. -Media ser ikke de gode sakene Den redaksjonelle interessen for Nordisk Råds sesjoner og det nordiske samarbeidet synker. -Media har selv en del av ansvaret. Vi forbereder oss dårlig og ser ikke alltid de gode sakene. Det sier politisk journalist Odd Inge Skjævesland i Aftenposten. Skjævesland har dekket saker fra Norden i 20 år og har erfaring fra en rekke nordiske sesjoner og møter. - Når politikere, myndigheter og beslutningstakere hopper over Norden på veg til Brussel er det ikke rart at medier og allmennheten også gjør det, konkluderer Odd Inge Skjævesland. Dårlig forberedte journalister Men det er ikke bare mangel på viktige nordiske politiske saker som svekker møtenes troverdighet og autoritet. Media bidrar selv, mener Odd Inge Skjævesland: - Journalister sier mange ganger at nordiske møter ikke er godt stoff. Men fordelen med sesjonene er at alle er der. Du har en møteplass hvor politikerne er samlet på en måte du ikke ser i andre sammenhenger. Jeg har stusset mange ganger over hvorfor vi ikke utnytter dette bedre. Vi kan frigjøre oss fra dagsorden og finne egne vinkler, sammenligne og konfronterer egne og andres nordiske politikere i spennende møter. Det finnes godt stoff der, men det krever forberedelser for å finne sakene. I dag forbereder journalistene seg for dårlig og vi går glipp av sakene, sier Skjævesland.