Lier lokallag har tatt for seg to nordiske kulturminner:
Gjellebekk skanse og Obelisken ved Gjellebekk
Gjellebekk skanse på Tranby skriver seg fra 11-års krigen med Karl den XII. I 1716 rykkede Karl den XII inn i Norge med en stor hær. Den 21. Mars besatte han Kristiania, men han greide ikke å ta Akershus Festning. Hele den norske hovedstyrken lå og ventet på ham ved Gjellebekk i Lier, hvor man hadde bygd et befestningsverk under navnet Gjellebekk skanse. Allerede 23. Mars sendte han 600 dragoner under oberst Løvenstjerne mot stillingen. De stormet mot forpostene og drepte 30 nordmenn. Hovedstillingen måtte de imidlertid gi tapt for. I de neste tre ukene fortsatte småtrefningene foran Gjellebekk skanse, og fienden forsøkte en ny omgående bevegelse over Krokskogen, hvor de også ble stanset.
Etter en natts kamp med norske bønder og regulære tropper under kaptein Coucheron hadde svenskene fått nok og trakk seg tilbake til Kristiania. Gjellebekk skanse hadde bestått sin prøve. Selv Sveriges krigerkonge hadde ikke våget å angripe den frontalt, selv om de svenske styrker var langt overlegne i tall.
Obelisken ved Gjellebekk
Den 25. Juni 1749 fant det sted en begivenhet i Tranby som til alle tider vil være prentet inn i historien om vår bygd. Den regjerende monark, Frederik den V (1723-66) var i 1749 på besøk i landet, hvor han bl.a. avlagde sølvverket i Kongsberg og Konnerud Bergverk et besøk. På vei tilbake besøkte han marmorbruddene ved Gjellebekk, som den gang lå like ved veien. Dette særegne besøk ville man minnes for alle tider. En 8 m høy obelisk i marmor ble derfor reist i bruddenes nærhet.
På denne kunne man lese: ”Da dend stomægtigste konge og Herre Kong Frederich den femte første gang besøgte sit kongerige Norge og tillige d. 25. Juni 1749 benaadede dette Marmor-verk med sin allerhøieste nærværelse er denne obeliscum til ævig afmindelse opreist for derved skiønt ufuldkommen at underrette efterkommerne om den mer end faderlige forsorg allerhøist Hans Majestæt har haft for verkets optagelse og fremvext”.
I år 1753 bestemte kongen at det skulle bygges en minnekirke på Amalienborg Plads til minde om Oldenborgernes 300-års jubileum i 1749. Kirken skulle føres opp i marmor og råstoffet skulle tas fra Norge, nærmere bestemt Gjellebekk i Tranby.
En historie ikke bare om et kongebesøk, men om en livlig industri basert på muskelkraft fra 100 mann. I dag har et glemselens slør senket seg over denne epoken, men åpne sår taler sitt gamle språk.