Møtet med den andre
Av Terje Moshaug
Bygdesamfunnet over Hedmarken møtte fremmede, og slett ikke alltid på en positiv måte. Taterne kunne nok noen ganger tilpasse seg og få positive funksjoner, men like ofte ble for bygdevekterens jakt og de fastboendes misnøye. Svenske jordbruksarbeidere kom i stort monn over til Hedmarken fra tidlig på 1700-tallet og var viktige bidragsytere da bøndene begynte å arbeide med jordforbedringstiltak. Noen fra denne folkegruppen ble i bygda, der etterkommerne fortsatt holder til.
På 1600-tallet kom det også andre innvandrere til landet, til dels med et fremmed språk. Jeg tenker på finnene som bosatte seg i skogene på begge sider av grensa mot Sverige, områder som etter hvert fikk navnet Finnskogen. Stange og Romedal ligger nok i utkanten av dette området, men også hit kom det mange finner. Det første spor som er registrert skriver seg fra 1648, da stangeallmuenm i forbindelse med et spørsmål fra fogden om finner på Hedmarken svarte at ”wel nogle udj dette Sogn att findes, men endnu offuer dennem sig icke hafde av Beswerge”. Ole finne slo seg da ned i Spetalen.
Forholdet til disse nykommerne i skogene i Stange og Romedal var ikke alltid like godt. En såkalt løsfinne, dvs. en omstreifende finne som kalles Johannes Johansen ble skutt et sted mellom Eltonvangen og Tronshatten tre uker før jul i 1708. Men en annen hendelse har satt dypere spor i folkeminnet og har også av den grunn bidratt til et spesielt minnesmerke i allmenningsskogene i Romedal. Jeg snakker om drapet av Erik finne, som også ble skutt. Bakgrunnen for dette drapet var en dom avsagt på tinget på garden Horne 17. mars 1699 om at en del finner ”utpå skogen” skulle flytte ut fra sine bosteder. I påsken ble det tatt initiativ til å iverksette dommen, og lensmannen, Peder Olsen Stenberg, fikk med seg en gruppe på 15 mann for å forkynne dommen. På flere plasser skjedde også dette, turen fikk en dramatisk slutt da tjenestegutt og soldat Per Mortensen (som bodde på Galgum) skjøt Erik Pedersen finne i Optjernsberget.
Denne hendelsen må som nevnt ha gjort dypt inntrykk på folk. Dette var noe som ble husket godt. I 1940 ble det derfor tatt et initiativ for å få reist en minnestein over Erik. Johan Optjernsberget hogg ut steinen og Arne Bretten sto for innskriften, som lyder: Erik finne – skutt av Per Mortensen – 1699. Foreningen Norden Stange har ønsket å bidra til at stedet og minnesteinen tas vare på. Under en utflukt høsten 2008 ble steinen bekranset av ordfører Nils A. Røhne, og laget ønsker også i fortsettelsen å følge opp det som startet i 2008.
Av Terje Moshaug
Bygdesamfunnet over Hedmarken møtte fremmede, og slett ikke alltid på en positiv måte. Taterne kunne nok noen ganger tilpasse seg og få positive funksjoner, men like ofte ble for bygdevekterens jakt og de fastboendes misnøye. Svenske jordbruksarbeidere kom i stort monn over til Hedmarken fra tidlig på 1700-tallet og var viktige bidragsytere da bøndene begynte å arbeide med jordforbedringstiltak. Noen fra denne folkegruppen ble i bygda, der etterkommerne fortsatt holder til.
På 1600-tallet kom det også andre innvandrere til landet, til dels med et fremmed språk. Jeg tenker på finnene som bosatte seg i skogene på begge sider av grensa mot Sverige, områder som etter hvert fikk navnet Finnskogen. Stange og Romedal ligger nok i utkanten av dette området, men også hit kom det mange finner. Det første spor som er registrert skriver seg fra 1648, da stangeallmuenm i forbindelse med et spørsmål fra fogden om finner på Hedmarken svarte at ”wel nogle udj dette Sogn att findes, men endnu offuer dennem sig icke hafde av Beswerge”. Ole finne slo seg da ned i Spetalen.
Forholdet til disse nykommerne i skogene i Stange og Romedal var ikke alltid like godt. En såkalt løsfinne, dvs. en omstreifende finne som kalles Johannes Johansen ble skutt et sted mellom Eltonvangen og Tronshatten tre uker før jul i 1708. Men en annen hendelse har satt dypere spor i folkeminnet og har også av den grunn bidratt til et spesielt minnesmerke i allmenningsskogene i Romedal. Jeg snakker om drapet av Erik finne, som også ble skutt. Bakgrunnen for dette drapet var en dom avsagt på tinget på garden Horne 17. mars 1699 om at en del finner ”utpå skogen” skulle flytte ut fra sine bosteder. I påsken ble det tatt initiativ til å iverksette dommen, og lensmannen, Peder Olsen Stenberg, fikk med seg en gruppe på 15 mann for å forkynne dommen. På flere plasser skjedde også dette, turen fikk en dramatisk slutt da tjenestegutt og soldat Per Mortensen (som bodde på Galgum) skjøt Erik Pedersen finne i Optjernsberget.
Denne hendelsen må som nevnt ha gjort dypt inntrykk på folk. Dette var noe som ble husket godt. I 1940 ble det derfor tatt et initiativ for å få reist en minnestein over Erik. Johan Optjernsberget hogg ut steinen og Arne Bretten sto for innskriften, som lyder: Erik finne – skutt av Per Mortensen – 1699. Foreningen Norden Stange har ønsket å bidra til at stedet og minnesteinen tas vare på. Under en utflukt høsten 2008 ble steinen bekranset av ordfører Nils A. Røhne, og laget ønsker også i fortsettelsen å følge opp det som startet i 2008.
