Hvordan skal fremtidens nordiske samarbeid se ut – og hva kreves for å komme dit? Under Margretedagene på Akershus festning inviterte Foreningen Norden forsvarssjef Eirik Kristoffersen, journalist Hilde Sandvik og Norden-korrespondent Joakim Reigstad til en åpen samtale med rom for både latter, alvor – og de store nordiske spørsmålene.

Tekst: Foreningen Norden
Foto: Charlotte Sverdrup

– Det er ikke mange år siden forsvaret ble bygget ned i Norge, påpekte NRKs Norden-korrespondent Joakim Reigstad under samtalen med Hilde og forsvarssjefen. Men tidene har endret seg, og det utsagnet er verdt en kort oppsummering: Siden den gang har Russland invadert Ukraina, Norden har samlet seg i NATO, og det har vært spekulasjoner om bruk av en t-skjorte internt i det hvite hus, som viser Grønland som USAs 51. stat. Blant annet.

– Nå vokser forsvarsviljen, og vi ser et tydelig skifte – ikke bare i Norge, men i hele Norden. Danmark ruster opp, og bevisstheten om betydningen av nordisk samarbeid er større enn på lenge, fortsatte Reigstad.

Forsvaret skal vise veien
Med et dystert bakteppe og krigen «rett i nabolaget», snakker ikke forsvarssjefene i Norden lenger om forsvarssamarbeid, men om en integrasjon. Og Eirik Kristoffersen har slått fast at når det gjelder integrasjon av forsvarene, så skal Norge, Sverige, Finland og Danmark vise veien frem.

– Vi skal klare å finne løsninger som går på tvers av landegrense. På mange måter kommer forsvaret til å være lokomotivet i det nordiske samarbeidet, sier forsvarssjefen.

Forsvaret vil jobbe for å finne løsninger
Men noen endringer og politisk drahjelp er nødvendig, understreker Kristoffersen.

– Hvis politiske målsetninger om Norden skal være verdens mest integrerte region innen 2030 skal stå seg, så må det gjøres endringer. Det må åpnes opp for fri ferdsel, fri flyt, fri handel – alle slike grenser må man utfordre. Vi vil jobbe for dette, men det trengs også drahjelp politisk.

Forsvaret er opptatt av å finne løsninger. Men det viste seg gjennom samtalen med Hilde Sandvik og Joakim Reigstad at byråkrati, for eksempel det som er knyttet til veterinærbestemmelser og mattilsyn, og ikke-byråkratiske hindringer som cruiseskip kan være utfordringer på veien mot sømløs militær forflytning gjennom Norden.

Kristoffersen bemerket at under Nordic Response-øvelsen, hvor Norden og NATO-allierte øver på reelle krisesituasjoner i fellesskap, var Ofotbanen stengt, samtidig som havna i Alta var full av cruiseskip – så den kunne heller ikke brukes.

Nordområdene eller Østersjøen?

Det er ikke hver dag noen sammenligner Vestlandskysten med en stor, naken mage mot verden. Men Hilde Sandvik, som har Vestlandet tett på hjertet, gjorde akkurat det under samtalen.

Hilde hadde et spørsmål med vinkling fra Vestlandet.

– Hele Vestlandskysten, «buken», er som en stor, naken mage mot verden. Selv bor jeg altså midt i navlen. Nå er det mange avgjørelser som skal tas i kystområdene, men hvem passer egentlig på kysten vår? Jeg håper du har kontroll på den? I nordisk perspektiv er det ganske interessant, selvfølgelig, for er det nordområdene, eller er det Østersjøen som er viktig?

Det betryggende svaret kom fra forsvarssjefen:

– Det er begge deler. Hele kysten er viktig, ikke bare for Norge, men også for Sverige og Finland. I forhold til allierte forsterkninger til Norge, så har vi alltid tenkt at det kommer fra vest, så inn til Norge, så nordover. Nå tenker vi fra vest inn til Norge og videre østover. Det sammenfaller godt med det vi har planlagt, og med det som Sverige og Finland også planlegger, sier Kristoffersen.

– Jeg blir alltid betrygget når noen følger med på Vestlandet. Og resten av kysten, så klart, konkluderer Hilde.

Interessert i å bli medlem i Foreningen Norden? Om du tenker som forsvarssjefen at nordisk samarbeid er bedre enn å sitte på hver sin tue, så er du en av oss. Les mer her!

… Eller gå rett til medlemskapet her.