Se for deg en hagefest en lun sensommerkveld. Litt som maleriet Hip hip hurra! av P. S. Krøyer. Bare at gjestene rundt bordet ikke er utsvevende kunstnere, men de nordiske landene. En nordisk familiefest, rett og slett.

Tekst: Joakim Reigstad, NRKs Norden-korrespondent
Maleriet er P.S. Krøyers «Hip hip hurra!»

Der sitter de ved bordenden. Tvillingene Norge og Danmark. Danmark vil helst reise ut i verden og leke med de andre. Tyskland, Italia, England. Ja, til og med USA prøver Danmark å bli venn med. Men blir avvist gang på gang. Så det ender hjemme i hagen. Med familien. Litt snurt.

Norge er litt mer traust og synes det er helt greit å holde seg litt i bakgrunnen. Men nettopp snidigheten gjør at Norge ofte må rydde opp når de andre krangler.

Lenger ned sitter Island. En modig og barsk fetter. To meter høy. Utad ser det ikke ut som om noe kan pelle Island på nesen, men dypest sett er Island mest glad for faktisk å ha blitt invitert.

Onkel Grønland og tante Færøyene har også kommet. Det er litt anspent stemning. Særlig fordi Danmark mistenker at Grønland kan komme til å være otro. Og det attpåtil med USA, som også Danmark har hatt et godt øye til. Grønland prøver å si at han blir værende i familien. Men USA er stor og tøff. Og har også blitt ganske bøllete i det siste. Hvem blir vel ikke fristet av en skikkelig kul type med tatoveringer, egen bil og masse penger.

Bestefar Finland sliter fortsatt litt med skilsmissen fra «Moder Russland» for mange år siden. Han frykter hun kommer til å hevne seg på ham på en eller annen måte, selv om resten av familien sier at de lover å passe på. Det var forresten Bestefar Finland som husket på å invitere Åland, som akkurat nå sitter og prøver å få kontakt med Sverige.

Sverige ja. Storesøsteren. Den litt bedreviterende. I hvert fall hvis du spør Norge og Danmark. Hun tror hun kan alt. Hun har studert i Frankrike og bruker mange rare ord. Etter middagen vil hun slappe av i en «fåtölj». Og hun her går ikke på noe fortau nei. Hun går på et «trottoar».

Til tross for sin selverklærte status som familiens midtpunkt, er hun ganske konfliktsky. Hun sier ikke direkte «nei» til noe. Hvis hun ikke vil, blir hun bare ikke med likevel. Og kommer med en tynn unnskyldning etterpå.

Festen er godt i gang. Danmark og Norge krangler litt som tvillinger flest. Danmark mener Norge er altfor kjedelig. Mens Norge mener Danmark, er alt for strebersk og smiskende.

Sverige har havnet i en dyp diskusjon med Finland om hvorfor sistnevnte svoger til å snakke det samme språket som forfedrene. Hvorfor heller ikke begynne å snakke svensk som Sverige? Men Finland er en stas gammel mann, og vi heller at man skal snakke om hans nye interesse. Golf.

Og hvis de setter på den svenske badstusangen en gang til, så går han, sier han høyt.

Grønland sitter og tekster med noen skjult under bordet. Færøyene følger storøyd med på kranglingen og samtalene.

Når kvelden går mot slutten, er Norge utslitt etter å ha prøvd å få alle til å bli venner. Danmark har fått en tår over tørsten og sover. Grønland og Færøyene har gått hjem. Finland har tatt med seg voldsalarmen og pistolen og sørget for at døren til rommet er låst sikkert fem ganger.

Åland har ingen sett på en stund. Island har takket alle hjertelig for invitasjonen.

Og Sverige. Sverige står alene midt i hagen, rett foran høyttalerne, og digger ABBA-låten «Dancing Queen» – og føler seg som festens midtpunkt.