Et dypt engasjement i foreningen har nå fått gjennomslag i lovverket: norskkrav fjernes for de som skal ta fagbrev og svennebrev og allerede kan svensk eller dansk.

En kjernesak i Foreningen Norden er at språkforståelsen på tvers av skandinavisk videreføres – slik at over 20 millioner mennesker i Norden har muligheten til å snakke sammen på sitt eget språk. Ikke minst handler det om mulighetene for unge på vei ut i arbeidslivet.

Nettopp derfor engasjerte Foreningen Norden Øvre Eiker seg allerede i 2017, da de hørte om svenske Maja som var tvunget til å ta norskkurs for å kunne få fagbrev i glassblåserfaget i Norge.

Ba Foreningen Norden om hjelp
I avisa Eikerbladet kunne en se sekretær i Foreningen Norden Øvre Eiker Berit Sørby, avbildet sammen med glassblåser Maja og læremester Daniel Erlandsson ved Nøstetangen Glasshytte. Sistnevnte hadde tatt kontakt med Foreningen Norden og bedt om hjelp.

De tre sto sammen mot fylkeskommunens avgjørelse om ikke å godkjenne Majas utdanning. Også på Eikernytt.no kunne en lese at Foreningen Norden hadde kastet seg inn i kampen for å la den svenske lærlingen få ta fagprøve.

Artiklene belyste dessuten at det ikke var enkelt å ta inn en lærling fra et lite miljø i Norge, og at Maja var en viktig ressurs i Hokksund.

Et nitidig, langsiktig arbeid i Foreningen Norden
Politisk gjennomslag skjer ikke over natten. Saken ble altså løftet lokalt av laget i Øvre Eiker i 2017, og spilt inn fra lokallaget til Foreningen Norden sentralt. Siden da har Foreningen Norden drevet et nitidig påvirkningsarbeid for å løfte saken videre.

– Vi har løftet saken i møter med Kunnskapsdepartementet, nordiske samarbeidsministere og Nordisk råd, og blant annet med Kunnskapsminister Guri Melby i 2021, forteller generalsekretær Espen Stedje. 

I 2025 lå endelig et forslag til endring av lovverket (opplæringsforskriften) ute på høring, fra Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Utgangspunktet for høringen var et ønske om å fjerne norskkrav for de som skal opp til fag- eller svenneprøve og har bestått svensk eller dansk. Foreningen Norden sendte inn høringssvar og støttet forslaget. 

Fra 1. august 2025 uttrykker det norske lovverket (opplæringsforskriften) at de som har bestått svensk eller dansk (på tilsvarende nivå som det aktuelle norskkravet) ikke behøver gå gjennom en norskprøve for å kunne ta fagbrev eller svennebrev.

Adresserer hull i reglene
Artikkelen i Eikerbladet poengterte, i sin tid, at for en student ved et universitet ville situasjonen vært enklere. Universiteter og høyskoler har gjerne en uttalt språkpolitikk, der det typisk er ettertrykkelig uttalt at svensk og dansk er sidestilt med norsk. Dette er det lange tradisjoner for i Norge og Norden for øvrig.

Men som «glassblåsersaken» har vist, har det i praksis ikke vært like tydelig for lærlinger om en svensk eller dansk utdanningsbakgrunn vil bli godkjent i Norge.

Generalsekretær Espen Stedje håper at det nå er satt punktum i saken:

– Endringen i opplæringsforskriften adresserer et hull i lovverket. Som vi har sett, har lovverket her stått i veien for at unge opplever Norden som et felles arbeids- og studiemarked.

Viktig for unge, og viktig for nordisk arbeidsliv
Når sekretær i Foreningen Norden Øvre Eiker Berit Sørby i oktober 2025 får høre om konklusjonen i saken, uttrykker hun at det er et flott gjennomslag – om enn åtte år etter den først ble løftet. Hun minnes saken som frustrerende, i og med at et unødvendig krav den gang ble opprettholdt:

– Selv om ikke det hjalp glassblåserlærlingen Maja, så hjelper det kanskje noen andre, uttaler Sørby.

Det er urimelig og urettferdig å nekte en ung person på vei ut i arbeidslivet en godkjent utdanning når personen kan svensk eller dansk. Saken er også viktig på samfunnsplan: Norden må bygge ned unødvendige hindringer, og tilpasse lovverket slik at det ikke står i veien for et samkjørt nordisk arbeidsliv og næringsliv.

Sidestilling av dansk, norsk og svensk er en praksis med lang historie, men det er også viktig at det er reflektert i lovverket. Å kunne bruke skandinavisk i Norge er en rettighet, slik det fremgår av den nordiske Helsingforsavtalen og av Norges språklov.

Foreningen Norden vil gi honnør for spesifiseringen i lovverket. Ikke minst vil vi gi honnør til lokallaget i Øvre Eiker, og alle andre lokallag som kontinuerlig passer på det nordiske samholdet.

– Vi er glade for å se at et dypt engasjement i Foreningen Norden lokalt har fått gjennomslag, og forhåpentlig satt et punktum for «glassblåsersaken», avslutter Stedje.