Når Norden løfter blikket

Når Norden løfter blikket

Publisert: 6.11.2025

Dette er Steffen Sjøgrens visjonære vinnerbidrag til konkurransen der Foreningen Norden gir to unge historiefortellere en reise til Nuuk. Med denne teksten løfter Steffen fram Norden som en stille men radikal motkraft – et område der samarbeid, demokrati og kompromiss fortsatt settes foran konflikt og maktspill.

Av: Steffen Sjøhaug
Foto: Aningaaq Rosing Carlsen / Unsplash.com

Verden føles ustø nå. Kloden koker, maskinene lærer å tenke, og gamle grenser tegnes på nytt med våpen i stedet for penn. Vi leser nyhetene med en blanding av vantro og tretthet, som om verden er blitt for komplisert til å forstå. Men midt i alt dette står noe stille. Noe gammelt, kaldt og klart: Norden. Fem små land på toppen av kloden, med mer vær enn folk, og en uvant evne til å samarbeide uten å lage drama av det. Kanskje er det nettopp der håpet ligger, ikke i at vi skal redde verden alene, men i at vi kan vise den hvordan samarbeid fortsatt kan fungere.

Ingen steder i verden snakker naturen like høyt som her. Når isen smelter på Grønland, hører vi det i regnet i Bergen og stormene over Danmark. Vi merker klimaendringene på kroppen – og vi vet at naturen ikke lar seg forhandle med. Derfor kan Norden bli et levende laboratorium for grønn omstilling. Danmark kan levere vindkraft, Sverige batterier, Finland skogforvaltning, Island geotermisk energi, og Norge havkraft og teknologi. Sammen kan vi skape en helhet som ingen av oss får til alene.

Et felles nordisk klimafond kunne investere i grønn innovasjon, ikke for profittens skyld, men for overlevelse. Et nordisk klimainstitutt på Grønland kunne samle forskere, urfolkskunnskap og unge talenter i ett felles prosjekt for planeten. Og det handler ikke bare om teknologi.
Det handler om å vise verden at bærekraft ikke må være et offer, men kan være en livsform.
I Norden vet vi allerede at «nok» kan være nok. Det er kanskje vår mest undervurderte eksportvare.

Mens klimaet forandrer jorda, forandrer kunstig intelligens mennesket. Algoritmer analyserer, lærer og forutsier, men de føler ikke. Derfor trenger vi et nordisk samarbeid som sikrer at teknologi utvikles med mennesket i sentrum. Vi kunne skape en Nordisk etisk kommisjon for AI, der forskere, filosofer og unge stemmer sammen former retningslinjer for ansvarlig teknologi. Et sted der spørsmål som «Hva kan vi gjøre?» alltid følges av «Hva bør vi gjøre?». Vi kunne også utvikle en nordisk digital velferdsmodell, der data brukes til å styrke trygghet og fellesskap, ikke til overvåkning. I stedet for å konkurrere om markedsandeler, kunne vi konkurrere om tillit. Nordisk teknologi bør aldri bare være smart. Den bør være snill.

I en tid der bomber faller nærmere enn før, er det lett å føle seg liten.
Men nordisk samarbeid har alltid vært et stille motstykke til støyen i verden.
Vi krangler ikke med granater, vi diskuterer med kaffe og komitéer. Gjennom felles sikkerhetspolitikk, men også gjennom kultur og utdanning, kan Norden vise at trygghet ikke bare bygges med våpen, men med verdier. Et nordisk freds- og dialogforum kunne samle ungdom, forskere og diplomater til å finne nye måter å løse konflikter på – med empati som strategi, ikke bare taktikk. Og midt i dette står Grønland, et geopolitisk bindeledd mellom Europa og Arktis. Et symbol på hvor små land kan spille store roller, hvis de tør å snakke med én stemme. Når verden roper, kan Norden hviske og bli hørt.

Det som virkelig gjør Norden unikt, er ikke oljen, skogen eller vannet, det er tilliten. Vi stoler på systemet, på hverandre, og på at fellesskapet faktisk fungerer. I en tid der løgner spres raskere enn fakta, er tillit blitt en global mangelvare. Derfor må Norden bruke denne tilliten som valuta. Ved å vise at demokratier kan fungere digitalt, at rettferdighet kan være effektiv, og at samarbeid fortsatt lønner seg. Kanskje er Nordens største gave til verden ikke penger eller teknologi, men metoden vår: å lytte først, snakke rolig, og gjøre det vi sa vi skulle, men uten å rope.

Kanskje trenger verden en ny fortelling nå. En som ikke handler om makt, men om mening. Om hvordan små land i kaldt klima kan finne varme løsninger på globale problemer. Jeg ser for meg en nordisk generasjon som vokser opp med havet som nabo og teknologien som verktøy, og som bruker begge med respekt. Som ikke bare spør «Hvordan kan jeg lykkes?», men «Hvordan kan vi leve bedre – sammen?». For når stormene blir sterkere, trenger verden fyrtårn. Og det er akkurat det Norden kan være.

Nordisk samarbeid er ikke glamorøst. Det er langsomt, ryddig, fullt av møter, kompromisser og stillhet. Men kanskje er det nettopp derfor det virker. For i en verden som brenner, haster og krangler, er samarbeid i seg selv en radikal handling. Når vi velger å bygge broer i stedet for murer, viser vi at håp fortsatt er en arbeidsform. Så når verden holder pusten, kan Norden minne den om å puste igjen. Rolig, respektfullt og sammen.

Steffen Sjøhaug fra Bodø er 24 år, psykologistudent og bosatt i Trondheim. Denne teksten sikret Steffen en tur til Nuuk i mars 2026, han er én av to heldige historiefortellere som skal delta på Foreningen Nordens hovedstadsmøte. Vi gleder oss til å ta del i Steffens opplevelser på Grønland.