Tekst og bilder: Ingeborg Fogt Bergby

De fem nordiske landene ligger i toppen på målinger over frie demokratier, sterke rettsstater og korrupsjonsfrie samfunn. Faglig dialog, erfaring og kompetanseutveksling på tvers av grensene har gjort denne utviklingen mulig i Norden. For 150 år siden forente nemlig nordiske jurister seg i et enestående samarbeid for å sikre en rettsutvikling som svarte til tidens utfordringer. 

I august i år feiret Nordisk juristmøte 150 år, utsatt i to år grunnet koronaepidemien Initiativet til å etablere Nordisk juristmøte i 1872 var basert på ideen om faglig kontakt og diskusjon mellom nordiske dommere, rettsforskere, forvaltningsjurister, advokater og påtalejurister. I starten var det deltakere fra Sverige, Danmark og Norge. Finland og Island – som selvstendige stater fra 1917 og 1918 – sluttet seg til juristmøtet i 1919. Den første tanken i 1872 var å skape en felles nordisk lovbok, men denne ble aldri realisert. Arbeidet resulterte i stedet i konkret lovgivning, blant annet avtaleloven og kjøpsloven, som bygget på felles verdier, ønsket om et velfungerende samarbeid i Norden og at borgerne som flytter rundt mellom landene møtes av ensartede regler. Dette er et arbeid som også prioriteres høyt av Foreningen Norden.
‍

Fra koranbrenning til utdanning og familierett ‍

De nordiske juristmøtene dekker i dag et vidt spekter av juridiske temaer. Man skal diskutere – som det heter i vedtektene – «rätts- och lagstiftningsfrågor som äro av vikt för de nordiska rikena». Hovedtemaene for årets nordiske juristmøte var krig og konflikt, utdanning og arbeidsforhold, familierett, domstolrelaterte temaer, allmenne emner, strafferett, formuerett, access to justice samt klima og bæredyktighet. Under avslutningsmøtet var det debatt med tema «Ytringsfrihed under pres» hvor særlig koranbrenningene i Danmark og Sverige og gjeninnføringen av en blasfemibestemmelse i den danske straffeloven ble diskutert. 
‍

Hvert tredje år, med unntak av krig og korona‍

Det har som regel blitt avholdt møter hvert tredje år i de ulike nordiske hovedstedene med avbrudd fra 1902 til 1919 som følge av blant annet unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 og første verdenskrig. Også andre verdenskrig og Covid-19-pandemien ledet til avlyste møter. Det er nå lokalavdelingene av Nordisk juristmøte i de nordiske landene som har ansvar for arrangementet. Det enkelte nordiske lokalstyret er dermed arrangementsansvarlig hvert 15. år.

I 2022 var det 150 år siden det første juristmøtet ble avholdt i København. 150-årsjubileet skulle egentlig vært feiret da, men pandemien skapte uorden i møterekken, og det storslåtte jubileumsmøtet ble derfor lagt til København nå i 2024. Suksessoppskriften fra det første juristmøtet i 1872 er blitt fulgt i alle år: åpningsseremoni, faglige seksjonsmøter, avslutningsdebatt og sosialt program. 
‍

Nordisk lovsamarbeid i et mangfoldig Europa ‍

Nordisk lovsamarbeid i et mer integrert og mangfoldig Europa var hovedtema på et av seksjonsmøtene i år. Hovedinnleder var ekspedisjonssjef Ketil Bøe Moen i det norske Justisog beredskapsdepartementet, og medinnleder var lagstiftningsråd Heidi Kaila fra det finske statsrådets kansli. Debattleder var Johan Danelius, dommer i Högsta Domstolen i Sverige. Danelius viste til at nordisk lovsamarbeid var et passende tema å debattere samme dag som den svenske og danske justisministeren skulle møtes for å diskutere problematikken knyttet til den økende gjengkriminaliteten. Moen uttalte at det har vært et levende og ganske tett samarbeid mellom de nordiske landene, særlig på 1980-tallet hvor det ble arbeidet med store fellesnordiske lover, som kjøpsloven. 

Moen fremhevet at det nordiske lovsamarbeidet har utviklet seg fra den fellesnordiske lovgivningen til et mer pragmatisk samarbeid med informasjons- og erfaringsutveksling mellom landene. Han påpekte at nordisk  lovsamarbeid har en verdi i seg selv, og måten lover blir til i Norden, er blitt en eksportvare. Samarbeidet bidrar til at vi unngår grensehindre, og det gir et bedre beslutningsgrunnlag inn i de nasjonale beslutningene. 
‍

Helsingforsavtalen en viktig ramme for lovsamarbeidet‍

Helsingforsavtalen fra 1962 formaliserte samarbeidet. Samarbeidsavtalen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige fastslår i artikkel 1 at: «Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern». I tillegg kommer samarbeid mellom de enkelte departementer, særlig via Nordisk ministerråd og også arbeidet til Nordisk råd. Moen viste til de nordiske statsministrenes felles visjon for det nordiske samarbeidet om å «bli verdens mest bæredyktige og integrerte region frem mot år 2030».

Et nyttig samarbeid ligger i MR-JUST – Ministerrådet for justisspørsmål, og EK-JUST – embetsmannskomiteen for justissaker, som har representanter fra hvert enkelt nordisk justisdepartement. Moen opplyste at representantene har ukentlig kontakt gjennom hele året for å utveksle erfaringer og diskutere løsninger. Temaene er blant annet nasjonal og EU-rettslig lovgivning på forslagsstadiet. Den siste tiden har samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse blitt mye diskutert, både innenfor gjengkriminalitet og seksuallovbrudd. Både Moen og Kaila poengterte at også EU og EØS-samarbeidet ledet til større likhet i Norden, selv om det er åpenbare utfordringer for samarbeidet at Norge og Island står utenfor EU. 

De nordiske landene samarbeider likevel godt også i arbeidet med EU-lovgivningen. Under utredningsfasen deltar alle de nordiske landene på lik linje. I beslutningsfasen blir Norge og Island «sendt på gangen», mens Sverige, Finland og Danmark naturlig nok deltar fullt ut. I gjennomføringsfasen stilles de nordiske landene igjen likt når direktivene skal gjennomføres i nasjonal rett. Andre utviklingstrekk som ble diskutert under debatten, var den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. At Sverige og Finland nå også er NATO-medlemmer, vil trolig føre til et økt regelsamarbeid på forsvarsområdet. Moen mente det er større potensial for å jobbe felles på disse frontene, for eksempel innen sivil beredskap, og at det fortsatt er et potensial for økt nordisk lovsamarbeid og bedre lover. Heidi Kaila fremhevet at nordisk samarbeid alltid er nyttig. Hun tok til orde for at også ungdommer, som representanter for fremtidige generasjoner, skal involveres i et fremtidsrettet lovsamarbeid. Hennes avsluttende ord var: – Nordisk lagstiftningssamarbete bör föregripa kommande utvecklingstrender för at kunna svara mot framtidens utmaningar. Samarbetet har stor betydelse också för kommande generationer. 

‍

‍Fem nordister på Nordisk juristmøte

1) Emilie Coutin

• Alder: 29
• Yrke: Advokatfuldmægtig (Det vil sige, jeg er i gang med den treårige advokatuddannelse og bliver advokat om cirka 1 år.)
• Kommer fra Danmark ‍

‍Hvorfor deltar du på Nordisk juristmøte? For det første fordi det var en mulighed for at blive eksponeret for en række juridiske emner, som jeg ikke til dagligt beskæftiger mig med, såsom naturbeskyttelse og oprindelige folks rettigheder, statens regulering af familieretten og bekæmpelse af bandekriminalitet. Dernæst var det for at møde jurister fra de fem deltagende lande med det spændende element, at alt foregik på dansk, norsk og svensk. På mødet gik det op for mig, hvor værdifuldt et samarbejde på tværs af landegrænser kan være – både på personlig plan og på samfundsniveau.
‍

2) Salvör Þórisdóttir

• Alder: 39 år
• Yrke: Jeg er en arbejdsretsjurist for den næst størstekommune i Island, Kópavogur.
• Kommer fra Island

Hvorfor deltar du på Nordisk juristmøte?Jeg er vældig interesseret i samarbejde mellem jurister, men det har først og fremmest været derhjemme. Når den islandske juristforening gjorde opmærksom på møtet i forårs, var det en god chance til at udvikle det til Norden. Programmet var spændende, både det faglige men ikke mindst det sociale program. Jeg havde et mål om at komme i kontakt med nogle jurister som arbejder for kommuner i de nordiske lander for at starte et samtal om samarbejde, men det gik desværre ikke dengang. København var dejlig, møtet var sjovt og professionelt, og jeg fik så mange gode jurister at kende. Jeg glæder mig til næste gang.
‍

3) Olof Olsson

• ‍Alder: 80 år
• Yrke: Förutvarande förvaltningsråd, det vill säga domare i Högsta förvaltningsdomstolen i Finland
• Kommer fra Helsingfors, Finland

Hvorfor deltar du på nordisk juristmøte? Mitt första Nordiska juristmöte var mötet i Oslo 1969. Sedan dess har jag deltagit i de flesta av de Nordiska juristmötena. Och det har jag gjort med stor behållning och glädje. Den nordiska rättsgemenskapen har enligt min mening ett mycket stort värde. Rättsordningarna i Norden är rätt lika, men inte identiska. Vi har därför mycket att lära av varandra i stort, men också i smått. Detta gäller inte minst nu, i en värld med allt mera av övernationell reglering. De nordiska juristmötena ger även deltagarna en möjlighet att hålla sig informerad om trender i den juridiska utvecklingen och det rättsliga tänkandet i Norden. Mycket värdefull, stimulerande och trevlig är också den personliga kontakten med kolleger och gamla vänner i Norden, samt – i min ålder – med deras barn.

‍
4) Joakim S.T. Øren

• Alder: 50 år
• Yrke: Avdelingssjef hos Sivilombudet
• Kommer fra Norge

Hvorfor deltar du på Nordisk juristmøte? Det faglige programmet er interessant og lærerikt, og jeg føler at jeg har stort utbytte av det. I tillegg er det veldig hyggelig å treffe både gamle og nye bekjente fra alle de nordiske landene.

5) Niklas Berntorp

• Alder: 40 år
• Yrke: Domare (rådman) vid Stockholms tingsrätt
• Kommer fra Sverige

Hvorfor deltar du på Nordisk juristmøte? För att utbyta erfarenheter med jurister från olika yrken, arbetsplatser och länder på ett trevligt och givande sätt.

Nordisk juristpris 

‍Vi i Norden må fortsat stå sammen, og prøve at sørge for, at vores fælles nordiske holdninger om humanitet, menneskerettigheder og ligestilling får større vægt i det internationale samfund. 

Dette sa den islandske professoren Ragnheiður Bragadóttir i sin tale etter å ha blitt tildelt Nordisk juristpris. Hun brukte anledningen til å oppfordre myndighetene i Norden til økt samarbeid innen juridisk forskning og lovgivning. – På den måde får vi større og kraftigere forskermiljø og praksis. Siden møtet i Stockholm i 1981 har «Knut og Alice Wallenbergs Stiftelses pris för rättsvetenskapliga insatser» blitt utdelt til en fremtredende nordisk jurist som anerkjennelse av et fremragende teoretisk eller praktisk forfatterskap. Ragnheiður Bragadóttir fikk prisen på én million svenske kroner for sin forskning særskilt innenfor «seksualbrott, miljöbrott och andre brott mot barn och ungdomar». 

Bragadóttir trakk i sin tale fram at hun tidlig ble klar over det nordiske samarbeidet og at hun brukte mange danske lærebøker, da hun studerte på Island. – Det er især fornøjeligt at modtage en nordisk pris, fordi nordisk ret altid har haft en stor betydning for mig. Som ung jurist blev jeg tidligt klar over betydningen af nordisk samarbejde indenfor juraen, og jeg har altid haft tæt samarbejde med kolleger fra de nordiske lande, først i mit studium og siden i mit arbejde. Derfor har jeg først og fremmest anset mig som en nordisk jurist. Bragadóttir poengterte at nordisk samarbeide også har avgjørende betydning i forbindelse med lovgivningsarbeidet. Hun pekte særlig på at hun for nesten tyve år siden fikk i oppgave av Islands justisminister å revidere straffelovens kapitler om seksualforbrytelser og at hun hadde stort gavn av å studere den nye lovgivingen og litteraturen på området i Sverige og Norge. Den svenske og norske lovgivningen ble dermed et viktig forbilde for de islandske straffelovsbestemmelsene. Om betydningen av prisen uttalte Bragadóttir:‍

‍Den anerkendelse som jeg har fået her i dag, anser jeg ikke kun som en anerkendelse for mig personligt, men også som et tegn på betydningen af nordisk samarbejde, som er enormt vigtigt nu i en bekymrende verden.

Tekst og foto: Ingeborg Fogt Bergby, lagdommer i Agder lagmannsrett