Forført av nasjonal merkevarebygging

Får kritikk: Nordiske politikere virker å være mer opptatt av «Norden» som en merkevare enn av det faktiske samarbeidet, sier Johan E. Strang, Norden-forsker ved Helsingfors universitet.

Foto: Veikko Somerpuro

Da koronapandemien traff Norden, var første reaksjon å stenge grensene. Norden-forsker Johan E. Strang er skeptisk til denne utviklingen.  

– Siden flyktningkrisen i 2015 har vi sett at man stenger grensene i møte med globale kriser. Det virker som om man tar den frie bevegeligheten for gitt og at man istedenfor samarbeid velger å stenge grenser. Stengte grenser ville vært utenkelig for noen tiår siden, sier Strang.

Symptom

Pandemien er helt eksepsjonell og har skapt krise i det nordiske samarbeidet. Likevel påpeker Strang at krisen neppe ene og alene er en konsekvens av pandemien.  

– Jeg ser heller på samarbeidskrisen som et symptom på at det har vært en uheldig utvikling i det nordiske samarbeidet.  

Strang påpeker at Norden tidligere har virket å være mer innstilt på å løse globale problemer gjennom internasjonalt samarbeid. Derimot ser man i dag en større grad av nasjonalisme, ikke bare i Norden, men i hele verden.  

– Det er en sorg at vi i Norden ikke klarer å stå imot denne utviklingen, sier Strang.

Johan E. Strang

  • Forsker ved Helsingfors universitet
  • Spesialist på Nordisk politikk, samarbeid og historie
  • Gjesteforsker ved UiO: Norden

Norden som merkevare

– Overfor mine studenter pleier jeg å minne om at det nordiske samarbeidet først og fremst har vært rådende på et folkelig nivå. Vi har for eksempel aldri klart å skape en økonomisk union.  

Dette er viktig å ha i bakhodet om man skal forstå hvorfor det nordiske samarbeidet sviktet da pandemien inntraff. Strang mener at det folkelige samarbeidet gradvis har blitt glemt av politikere i Norden.  

– Nasjonal-branding har forført politikere

– Politikere er mer opptatt av «Norden» som en merkevare globalt enn det faktiske folkelige samarbeidet. Dette ser man for eksempel i nedskjæringer i nordiske institusjoner. Politikere vil heller finansiere markedsføringen av nordiske merkevarer. De gir alt for å kapitalisere på den store Norden-interessen i verden.

Strang spekulerer i om dette skiftet utgjør den egentlige årsaken bak krisen i samarbeidet. Det er en overfladisk forståelse av Norden som har tært dypt på samarbeidet. Konsekvensene er så alvorlige at man i stedet for samarbeid sendte militære styrker til grensene, da pandemien rammet. Sist dette skjedde, var i 1905.

– Politikere opptrer som om «Norden» er genetisk disposisjon, men faktum er at det nordiske samarbeidet krever vedlikehold. Om vi slutter å investere dette kommer vi ikke til å noe samarbeid igjen, sier Strang.

Vil tilbake til institusjonene

Strang påpeker at veksten i prosjektsamarbeid har økt sammen med fokuset på Norden som merkevare. Denne modellen har gjort Norden til en merkelapp som det lønner seg å klistre på alle mulige prosjekter for å få finansiering. Derimot står institusjonene som en slags motsetning, eller det gamle «grå» nordiske samarbeidet, som Strang kaller det. Institusjonene stod for en langsiktig tenkning, og bygget mer på store nettverk og tette folkelige bånd.

– Det går ikke å vende tilbake til det gamle. Men jeg tror at det finnes en mulighet for at pandemien kan fungere som en vekkerklokke, og at man innser at man trenger plattformer og kontakt med hverandre på alle plan, avslutter Strang.