Med trening og nyfikenhet er det både mulig og moro å forstå din skandinaviske nabo!

Den nye norske språkloven har trådt i kraft, og den gir våre broderfolk rett til å henvende seg til norske myndigheter på sitt eget språk. Tidspunktet kunne ikke vært bedre for å utvide dine skandinaviske språkkunnskaper, og ordbøkene er her for å hjelpe deg, skriver forfatterne. 

Tekst: Hilde A. Bliksrud, tidligere redaktør i Det Norske Akademis ordbok, nå stipendiat i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, og Carina Nilstun, redaktør i Det Norske Akademis ordbok

Hvordan står det til med den interskandinaviske språkforståelsen, selve limet i det forbrødrede Skandinavia? Mange nordmenn har på danmarkstur opplevd å bli svart på engelsk når de henvender seg på norsk – eller å bli tatt for å være svenske. Og kanskje er du selv en av dem som synes det er tryggest på engelsk, når det blir for mye «kamelåså» i samtalen med en fra nabolandene? Mange slike erfaringer kan gjøre en motløs, og språksituasjonen synes deprimerende. Men det er håp! For fungerende interskandinavisk kommunikasjon er heldigvis en lavthengende frukt. Med litt trening og nyfikenhet er det både mulig – og moro å forstå din skandinaviske nabo, samtidig som du tar deg frem på ditt eget språk. Og ikke bare er det funksjonelt, det er også underholdende å utvide ordforrådet i det skandinaviske rom. 

Køre med klatten – derfor er det moro med skandinavisk

De skandinaviske språkene er rike på elementer som kan more naboene, nettopp fordi de i utgangspunktet er så nært beslektet. Et eksempel fra det lydlige feltet fant vi på Twitter: Ibland när jag känner mig lite deppig, så frågar jag mig själv på norska: «Er du litt deprimert?!» och blir nästan alltid på gott humør av det. Så heller enn å bli deppa: La oss more oss med våre nabospråk!

På ordnivå er det mange skatter å finne i nabospråkene for skandinaven som ønsker å utvide sine språkkunnskaper. Vi kan starte hos danskene, med noen godbiter fra deres ordskatt, og vi anbefaler leseren å finne frem smarttelefonen og gå inn på ordnet.dk: 

Ta slik, for eksempel. Nordmenn vil lese det som determinativ, men på dansk er det et kort og poengtert substantiv som betegner noe de fleste godt kan li’. Til hunden kan du heller by på litt guf, og deretter vil den sikkert aes. Skulle du fatte hat av hva danskene sier til deg, kan situasjonen gå op i hat og briller, men fall for all del ikke i kvababbelse. Vi har vel alle opplevd noen tåkrummende misforståelser overfor våre kjære naboer i sør, men med litt øvelse og tilpasning vil du køre med klatten

Skal det være en bolle eller bagerens dårlige øye?

Ta også en titt på ordene kleppert, skrummel og viskestykke. Hvis ikke du kjenner dem fra før, vil DDO hjelpe deg med gode definisjoner og levende eksempler. Hva slags bakverk tror du forresten danskene kaller bagerens dårlige øje? Du kan jo gruble litt før du søker opp ordbokartikkelen bager for å finne svaret (og miste appetitten?).

Dansk uttale kan som kjent være en kilde til morskap for oss nordmenn, på samme måte som norske ord og den muntre, norske setningsmelodien kan være til glede for danskene. (Tenk deg for eksempel danskene på norgesferie som leter etter et rastestopp på E6 og finner Bolleland på Espa!) I Den Danske Ordbog finnes det faktisk lydfiler i tillegg til transkribert uttale. Hva med å spille av uttalen til krudtugle, rugbrød og godbid i en ledig stund? Det kan anbefales – om du skulle kjenne deg litt deprimert. 

I ordbøkenes etymologifelt kan man også finne opphavet til falske venner. Den kanskje mest kjente mellom dansk og norsk er grine. Ordets opprinnelige betydning er ‘gjøre grimase’, som altså kan karakterisere ansiktets bevegelser når man (en nordmann) gråter – og når man (en danske) ler.

Søta bror og hans granne er flittige ordboksbrukere

Så var det Sveriges tur! Vi ber derfor leseren gå inn på portalen svenska.se og gjøre seg klar til å slå opp i Svensk ordbok (SO): 

Visst er tremenning og firmenning informative ord, men det svinger sagtens enda mer av syssling og brylling? Skal du la en avgjørelse få tilfeldig resultat, kan du jo benytte slantslingning? Og jobber du med tekst, bør du bringe reda i dine blanksteg og radfall. Lar du din sjumannabil stå og heller åker med familien på charmig tur i den svenske skärgården, bør du huske din frälsarkrans. Kanskje blir du häpen når du ser noen hångla i midtsommernatten? For tro ikke at det er det samme som å sussa!

Vi vet at søta bror og hans granne er flittige ordboksbrukere. I søkestatistikken til Det Norske Akademis ordbok (NAOB) ser vi at Sverige og Danmark ligger høyt oppe på listen over hvilke land brukerne befinner seg i. Og deres adferd er påfallende lik. En bruker i Sverige eller Danmark er i gjennomsnitt innom to og en halv ordboksartikkel på NAOB per besøk, og de er inne på hver artikkel i nesten fire minutter. Til sammenligning besøker en bruker i Norge 1,8 sider per økt og er inne på hver artikkel i ett minutt og femti sekunder, altså under halvparten så lenge som våre skandinaviske venner. Antall unike brukere i 2021 var 34 867 for Sverige og 32 158 for Danmark. 

Kjenner du forresten til kodeveksling? Det betyr veksling mellom to eller flere språk underveis i en samtale, og vi gjør det til stadighet – med engelsk. If you know what I mean. Men egentlig burde vi venne oss til å kodeveksle på skandinavisk. Ik’ osse? Eller hur? 

Vi slår altså et slag for å benytte ordbøkene, kodeveksle på skandinavisk i stedet for på engelsk og utvide ordforrådet i det skandinaviske rom. Dette vil være særlig nyttig nå som den nye norske språkloven gir våre broderfolk rett til å henvende seg til norske myndigheter på sitt eget språk. For den beste måten å lære språk på, er å ta det i bruk!

Relaterte artikler

No items found.
Nyhetsarkiv