Nordisk samarbeid for nybegynnere

Hva er nordisk samarbeid? Uttrykket i seg selv er ganske lett å forstå – nordisk samarbeid betyr samarbeid mellom nordiske land. Likevel kan det være vanskelig å orientere seg om hvordan samarbeidet organiseres og hva det betyr for deg i praksis. Vi håper derfor du vil ha nytte av denne guiden!

Tekst: Karen-Johanne Lien Arnesen

Nordisk samarbeid

I Foreningen Norden ønsker vi at du skal se viktigheten av dette samarbeidet, hva det gjør for deg, hvordan du kan bidra og ikke minst hvordan det nordiske samarbeidet kan forbedres og utvikles. 

Viktig å vite 

Det nordiske samarbeidet foregår på alle plan i samfunnet, fra parlament, regjering, departementer, fylker, kommuner, næringsliv og i alle typer organisasjoner. Det er strukturer på et politisk plan og handlinger på et mellommenneskelig plan. Derfor snakker man på ene siden om det offisielle samarbeidet i Nordisk ministerråd og Nordisk råd og på den andre siden om det folkelige samarbeidet som Foreningen Norden representerer. 

Under har vi samlet det viktigste du trenger å vite for å bli dreven på det nordiske samarbeid!

Helsingforsavtalen

23. mars 1962 ble Helsingforsavtalen underskrevet. Avtalen omtales ofte som Nordens «grunnlov», fordi det er denne som ligger til grunn for mye av det nordiske samarbeidet vi har i dag.

Avtalen gir deg en rekke fordeler du kanskje ikke tenker over. For eksempel er det på grunn av Helsingforsavtalen at du kan velge å studere i et annet nordisk land eller passere landegrensene uten pass! Avtalen tar for seg en rekke fordeler i tillegg til disse, blant annet et felles nordisk arbeidsmarked, undervisning av nordisk språk og kultur i skolen, transport, miljø og mer til.

Nordens dag 23. mars

Det kan også være greit å bite seg merke i datoen avtalen ble underskrevet. Hvert år feirer vi nemlig Nordens dag 23. mars. Dette er vår felles nordiske «grunnlovsdag»! På denne dagen kan du bli med på å feire Norden og gjøre det nordiske fellesskapet synlig. 

Foreningen Norden – det folkelige samarbeidet

Foreningen Norden ble stiftet i 1919. Vi i foreningen Norden fungerer som pådrivere for det nordiske samarbeidet og gjør det nordiske samarbeidet tydelig og synlig for vanlige folk, samtidig som vanlige folks engasjement blir synlig for politikere gjennom oss. Her er en konkret oppsummering av hvordan vi driver vårt arbeid for å forene Norden. 

Først og fremst bør det nevnes at vi er en partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon. Vi arbeider altså ikke ut fra et spesifikt politisk syn, men heller ut fra én sak: et tett, folkelig nordisk samarbeid. 

Våre arbeidsområder:

  • Politisk påvirkningsarbeid. Vi er partipolitisk uavhengige og har derfor en rolle som samfunnspåvirkere. For at arbeidet vi gjør skal ha en effekt, er vi nødt til å treffe politikere som har mulighet til å ta våre saker med seg inn i deres arbeid. Vi setter det nordiske på agendaen ved å fortelle våre synspunkter til beslutningstakere på alle nivåer, eksempelvis politikere. 
  • Nettverksbygging. I Norden jobber vi med å bygge sterke relasjoner til andre som spiller en rolle og som engasjerer seg i det nordiske samarbeidet. Dette kan være offentlige, innflytelsesrike personer som kan bidra til økt synlighet eller personligheter som NRKs nordenkorrespondent. 
  • Pådrivere for hverdagsnordisme: Vi har et stort fokus på å skape arenaer og møteplasser, og deler blant annet ut stipender til reiser, møter og kulturutveksling på tvers av grensene. Handlinger som å knytte kontakt med noen i et annet nordisk land, kaller vi for «hverdagsnordisme». Hverdagsnordisme bidrar til en tryggere og mer sammensveiset region.  
  • Medlemsarbeid. Vi arbeider hele tiden med å øke vår medlemsbase. Dette er fordi det er våre medlemmer som gjør vårt arbeid mulig. Medlemmene gir oss den styrken og synligheten vi trenger for å få gjennomslag.

I tillegg til våre faste arbeidsområder driver vi også flere store prosjekter. Målet med disse er å gjøre folk engasjert i nordisk kultur, historie og det nordiske samarbeidet. 

Våre prosjekter og programmer:

  • Norden i skolen. Vi arbeider for at nordisk språk og kultur skal være til stede i skolen. Dette sørger for å gi barn og unge det grunnlaget de trenger for å kunne ta del i det felles nordiske utdannings- og arbeidsmarkedet.
  • Nordjobb – et initiativ som formidler sommerjobb, bolig og kultur- og fritidsprogrammer til unge mellom 18 og 30 år. Her får unge muligheten til å styrke sin arbeidserfaring, samtidig som de utforsker et annet nordisk land. Målet er å øke mobiliteten i det nordiske arbeidsmarkedet samt øke kunnskapen om nordiske språk og nordisk kultur blant unge arbeidstakere.
  • Nordisk litteraturuke – et kulturprosjekt for skoler, biblioteker og andre kulturinstitusjoner som ønsker å spre leseglede og kunnskap om nordisk litteratur. Prosjektet startet opp i 1995 og har siden vokst til et stort, årlig prosjekt med 165 000 deltakere.

Foreninger i alle de nordiske landene 

Foreningen Norden er representert i alle nordiske land og selvstyrte områder. Disse er representert i Foreningene Nordens Forbund (FNF). Formålet med FNF er ganske enkelt å tilrettelegge for samarbeid mellom foreningene. 

De nordiske landende Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland, Norge, Sverige og Åland markert i mørk grå på verdenskartet.

Nordisk råd 

Nordisk råd ble etablert i 1952 og er det parlamentariske organet for det offisielle nordiske samarbeidet. En setning det kan være lett å snuble i.

Alle som er medlemmer i Nordisk råd sitter også i sitt respektive lands parlament og utnevnes derfra til å bli en del av rådet. I dag sitter det 87 representanter i Nordisk råd. På høsten møtes de alle til en stor felles samling, også kalt sesjon.

Nordisk råd kommer med anbefalinger til regjeringene i Norden og vedtar det fellesnordiske budsjettet som er på ca. én milliard NOK. Nordisk råd arbeider for at Norden skal være en god region å leve, bo og arbeide i. Nordisk råd skal ta initiativ og gi råd i saker som gjelder samarbeid mellom landene. 

Nordisk råd fremmer sine saker gjennom forslag fra og spørsmål til de nordiske regjeringene.

I Foreningen Norden ønsker vi at det offisielle nordiske samarbeidet skal være forpliktende og ambisiøst. En mulig løsning kan være at medlemmene av Nordisk råd velges ved direkte valg i stedet for at de blir utnevnt av parlamentene slik som ordningen er i dag.

Nordisk ministerråd 

Nordisk ministerråd samarbeider de nordiske lands regjeringer. Det er de nordiske statsministrene som leder samarbeidet. 

Nordisk ministerråd ble dannet i 1971. Til å begynne med omfattet det kun Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, men over tid har også Færøyene, Grønland og Åland fått en sterkere posisjon og stiller i dag likt med de andre landene i ministerrådet.

Alle nordiske regjeringer har en statsråd som har ansvar for nordisk samarbeid og koordineringen av dette innad i egen regjering. Dette skal i prinsippet bidra til at samarbeidet blir overholdt og prioritert. Anne Beathe Tvinnereim er nordisk samarbeidsminister i Norge. 

I tillegg rullerer landene på hvem som leder regjeringssamarbeidet. Dette gjelder både Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Fordelene med å lede regjeringssamarbeidet er at man kan sette dagsorden og lede møtene. 

Nå for tiden jobbes det mot statsministernes visjon om at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region frem mot 2030.

En ting som er verdt å merke seg her er at tross i navnet er det faktisk ikke bare ett ministerråd. I dag består Nordisk ministerråd av hele elleve fagministerråd pluss samarbeidsministerenes ministerråd. I alle ministerrådene skal vedtak fattes enstemmig.

Det finnes eksempelvis ikke ministerråd for utenriks eller forsvarspolitikk, men det finnes andre nordiske samarbeidsstrukturer for dette. 

Foreningen Nordens kritikk

Ofte tror folk og beslutningstakere at Nordisk ministerråd og Nordisk råd er hovedaktørene for nordisk samarbeid. I virkeligheten er det hos de nasjonale myndighetene de store beslutningene tas, ikke i Nordisk ministerråd eller Nordisk råd. Det er de nasjonale regjeringene som bestemmer ambisjonsnivået. 

I tillegg har representantene i Nordisk råd og ministerråd sine hovedverv i de nasjonale regjeringene, så arbeidet i rådene blir en sideoppgave for dem. Utviklingen av felles politikk i Norden går derfor ofte sakte, og de store idéene og ambisjonene uteblir, dessverre.

Fra samarbeid til integrasjon 

Foreningen Norden ønsker å løfte samarbeidet til et nytt nivå. Vi ønsker strukturer som kan levere ikke bare mer samarbeid, men felles politikk og effektiv integrasjon på flere områder mellom de nordiske landene. 

Norden for viderekomne?

Nordisk samarbeid er sannelig ikke enkelt å holde oversikt over. Forhåpentligvis har denne artikkelen ryddet opp litt i kaoset. Vi håper du har tatt steget ut av nybegynner-kategorien; kanskje er det på tide med en artikkel om Nordisk samarbeid for viderekomne?

Relaterte artikler

No items found.
Nyhetsarkiv