Skandinavene føler skyld

Skandinavisk populærkultur tegner et unikt bilde av forholdet mellom skyldfølelser og privilegier, viser ny forskning.

Foto: Mari Lilleslåtten/UiO.

Danske Elisabeth Oxfeldt ved Universitet i Oslo har ledet forskningsprosjektet Scanguilt: Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid. Ved å kombinere film, litteratur, sosiologi, utdannings- og kjønnsforskning har forskningsgruppen undersøkt den nordiske skyldfølelsen.  

Møte med andres lidelse

– Globalisering gør at man dagligt via medier og migration konfronteres med at mennesker rundt omkring i verden lider – samtidig med at vi topper FNs lister over verdens lykkeligste lande. Mange skandinaver føler skyld, når de tænker på, at andre lider, for at de skal have det godt, sier Oxfeldt.

Hun forteller at denne motsetningen mellom fattig og rik kan gi grunnlag for skyldfølelse når man for eksempel tenker på at klærne man går i kan være sydd av barnearbeidere i Bangladesh. I tillegg kan det oppstå en skyldfølelse knyttet til at man ikke gjør noe, eller nok, for å utligne de globale ulikhetene.  

– Man bliver medskyldig ved ikke at bidrage til at ændre en uretfærdig situation. Og mange føler skyld med tanke på, at de ufortjent er født ind i en privilegeret situation – en følelse af at have «vundet i verdenslotteriet».  

Skyld i film og litteratur

– Helt grundlæggende har jeg været interesseret i, hvordan man i dag forstår sig selv som skandinav i modsætning til «de (lidende) andre». I projektet har vi studeret, hvordan det kommer til udtryk i de fortællinger, vi skaber om os selv – via litteratur, film, tv-serier, offentlige taler, undervisningsmateriale, m.m.

Oxfeldt sier at det var et enormt materiale å velge mellom. Blant utvalget fra Norge finner vi forfattere som Vigdis Hjorth, Lars Saabye Christensen og TV-serien Skam. Felles for utvalget er at fortellingene på ulikt vis tematiserer forholdet mellom privilegier og skyld. Likevel understreker Oxfeldt at også mange i Norden ikke føler skyld over sine privilegier eller at de ikke føler seg spesielt privilegert i utgangspunktet.  

Kultur som speil

Oxfeldt forteller at kulturen på mange måter fungerer som et speil av samfunnet, og det er også derfor den utgjør et interessant grunnlag for å utforske temaer som skyld og skam.  

– Gennem kulturen diskuterer vi hele tiden hvem vi er, vores relation til hinanden og til resten af verden. Vi gør det gennem fortællinger, der afspejler samfundets holdninger, værdier og følelser, men som også former samfundets holdninger, værdier og følelser. Kulturen afspejler, tolker og påvirker samfundsændringer.  

Ulike former

I prosjektet fant forskerne ut at det skyldfølelsen hadde ulike former. For eksempel fant de ut for noen kvinner kan en skyldfølelse være knyttet til feministiske verdier.  

– Man ser, at for selv at være kønsligestillet og arbejde 100 procent som karrierekvinde, er man nødt til at ansætte andre, mindre privilegerede kvinder som au pairer og rengøringsdamer, sier Oxfeldt.  

Mens i en global sammenheng fant forskerne også en skyldfølelse knyttet til deltagelse i krig, og den død og lidelse det medfører sivilbefolkningen i nasjoner som er invadert, for flyktninger og for egne soldater.  

Et område i globalt perspektiv

Skandinavia er definert som området for forskningen. Oxfeldt sier at regionen, til tross innbyrdes forskjeller mellom landene, kan ses på som et område i globalt perspektiv både når det gjelder kultur og samfunn. For det første består Skandinavia av små velferdsstater som er stolte av egalitære verdier som likhet og solidaritet. Det er nettopp dette som gjør Skandinavia til et interessant område når en vil undersøke forholdet mellom privilegier og skyld.  

– De egalitære værdier gør det ekstra grelt at konfronteres med andre menneskers underprivilegerede status. Ikke mindst, når man også gerne vil være humanitære og moralske supermagter og udjævne globale forskelle via bistandshjælp samt at man ofte tænker på sig selv som uskyldsrene nationer, noget der opfanges af begrebet «nordisk ekseptionalisme», sier Oxfeldt.  

Med andre ord tematiserer skandinavisk populærkultur skyldfølelsen som oppstår i møte med den «andres lidelse». Til tross for at Skandinavia er definert som område, forteller Oxfeldt at kulturuttrykk fra både Island og Finland også er representert i forskningen. I tillegg har prosjektet vært tverrfaglig og bestått av forskere fra hele Skandinavia i tillegg til Tyskland og USA.