Splitt-og-hersk-leken er i gang fra påtroppende president Trump. Har Norden en plan for press utenfra, inkludert fra sine allierte?

Da Donald Trump i 2019 foreslo å kjøpe Grønland fra Danmark, ble det raskt avfeid av den danske statsministeren, og utløste en smånervøs humring i vår del av verden. Nå har det altså vist seg at det ikke var et klumsete utspill, men et svært reelt ønske om kontroll over den massive øya.

-Vi trenger Grønland for nasjonal sikkerhet, uttalte Trump nylig. Sønnen hans antydet også, under et besøk til øya, at Danmark hadde utøvd rasisme mot grønlendere. Det er alvorlig at USA er villig til å nøre opp under splittelser hos allierte for å oppnå sine mål.

Videre var det visst ikke maktbruk utelukket for Trump, både når det gjelder økonomisk press og militærmakt. Humringen fra 2019 er erstattet av anstrengte øyebryn.

‍

Stormaktsinteresser i Arktis

Som Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har antydet, behøver man ikke å se utlukkende negativt på at USAs påtroppende president viser interesse for Arktis. Dette skjer i lys av økt russisk aktivitet, og Kina har i en årrekke hatt en uttalt, langsiktig arktisk strategi. Den danske regjeringen er åpen for dialog med USA for å sikre bedre samarbeid om Arktis.

Men Trumps utspill om Grønland illustrerer med all tydelighet hvordan eksterne krefter kan forsøke å utnytte forskjeller mellom de nordiske landene til sin fordel. Det er en oppvekker for Norden, som bør sette sine hoder sammen, og tenke på hvordan et mer forent Norden bør se ut.

Et samlet Norden utgjør en betydelig størrelse

Situasjonen er et innlysende eksempel på at Norden må styrke sine bånd innen forsvar og beredskap, men også innen det økonomiske og sivile området. Man skal selvfølgelig også samarbeide i andre internasjonale fora, men Norden har mye å tjene på å bli ansett som én solid, samkjørt region.

En region med 28 millioner innbyggere, en samlet økonomi tett på topp ti i verden, og en betydelig forsvarsevne – deriblant en formidabel luftstyrke, ifølge eksperter.

Et mer formalisert og forpliktende nordisk samarbeid, der Norden i enda større grad snakker med én stemme i utenrikspolitikken, kan være et vern mot splitt-og-hersk-taktikker fra stormakter. Det være seg Kina, Russland eller USAs interesser i Norden og Arktis. Med Grønland som en sentral plass i geopolitikken og den globale klimadebatten, bør Norden jobbe for en felles strategi som kartlegger felles ansvar.

Å investere i den fellesnordiske identiteten bygger også motstandskraft. Nordiske land deler kulturelle, historiske, politiske og geografiske bånd. Vi deler grenser, vi kan forstå hverandre på tvers av skandinaviske språk, vi er blant hverandres største handelspartnere, vi har velferdsmodeller med mye til felles, og vi ser likt på internasjonalt ansvar, for å nevne noen få av de mange fellestrekkene.

‍

Et mer forent Norden – mot splitt-og-hersk

Siden 2022, da Putins Russland brutalt invaderte Ukraina, har Norden blitt enda mer samlet. Samtidig som det nordiske forsvarssamarbeidet nå utvikles innenfor NATO, trenger vi politisk vilje til å tenke nordisk innen flere områder.

Vi trenger flere felles løsninger, som hver og en av oss har tilgang til. Et felles opptak til studier, eller at BankID-en fungerer i nabolandet, ville på sikt ha vært et stort bidrag til at Norden føles som hjemme. Og la oss ikke glemme kjennskapen til Norden og nabolandene gjennom skolegangen.

Det finnes mange viktige internasjonale arenaer, men vi behøver også et fokus på å bygge et fremtidsrettet nordisk samarbeid. Et mer forent Norden vil gjøre at vi står langt sterkere mot press og desinformasjon – samt absurde kjøpsforespørsler fra eksterne aktører.