Den nye danske regjeringen vil styrke samarbeidet i Norden. Det er et godt svar på usikre tider.  

Av: Fredrik Emil Aas, politisk rådgiver i Foreningen Norden

Regjeringen – bestående av Socialdemokratiet, Moderaterne, Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti – sier i sin regjeringsplattform at de ønsker et «revitalisert nordisk samarbeid som en drivende kraft når Europa skal løfte seg selv i den nye geopolitiske virkelighet». 

De ønsker seg blant annet mer integrerte forsvar med allierte i Østersjøregionen, Arktis og Nord-Atlanteren, og skal arbeide aktivt for å utvikle det nordiske samarbeidet politisk, økonomisk, teknologisk og på klimafeltet. 

En nordisk «vekstallianse» løftes også frem som et nytt initiativ, for å utnytte Nordens økonomiske styrkeposisjon og bidra til investeringer i nordiske virksomheter. Dette er nye toner. 

Hva er det nordiske samarbeidet?
Verdien av godt naboskap mellom land som deler demokratiske verdier og kulturelle bånd kan knapt overvurderes. De nordiske landene har stått skulder til skulder i møte med Trumps uttalelser om Grønland.

Norge meddelte nylig at norsk generalkonsulat åpnes på Grønland, med diplomatisk tilstedeværelse, som skal ha blitt svært godt tatt imot av Grønland og Danmark.
Gjennom mange år har Norden samarbeidet blant annet i parlamentarikerforsamlingen Nordisk råd og regjeringssamarbeidet Nordisk ministerråd. Sikkerhetspolitiske spørsmål ble holdt utenfor, på grunn av landenes ulike tilknytninger internasjonalt. Dette har derimot endret seg etter at Finland og Sverige ble NATO-medlemmer, som følge av Russlands angrep på Ukraina. Da ble Norden samlet i én allianse for første gang på 500 år. 

Det har skapt et stort spillerom for et mer samkjørt Norden, som utnytter at vi til sammen er 28 millioner innbyggere og verdens 10.-12. største økonomi. Det nordiske samarbeidet må rigges på nytt, når fundamentet nå har endret seg. 
Blant folk flest er det bred enighet om at nordisk samarbeid er noe positivt, som en undersøkelse fra Frivillighet Norge viste i fjor, der 77 prosent ønsket et mer forpliktende samarbeid. 

Norsk mulighet neste år
Den norske regjeringens Plan for Norge omtaler ikke Norden, som er oppsiktsvekkende, gitt det sikkerhetspolitiske bakteppet. Men det finnes flere muligheter til å sette Norden på agendaen: I 2027 skal Norge lede samarbeidet i Nordisk ministerråd. Det kan være et år med en fengende overskrift, som kommer og går i stillhet – eller et år der Norge setter noen tydelige ambisjoner og planer for hva Norden skal få til sammen. Det siste vil være en god idé. En usikker tid krever et nordisk samarbeid med reell beslutningsmakt, ikke bare gode rapporter. 

Norden inn i den daglige politikken
Sivilsamfunnet og den nordiske kulturen er fundamentet i det nordiske samarbeidet, og de nordiske regjeringene bør i det daglige se mer på Norden som ett område for vanlige borgere, kulturlivet, næringsdrivende og studenter. 
En uvanlig bred enighet på Stortinget i år sier også at man skal sammenligne med nordiske naboer ved innføring av EU/EØS-regler. Det kan gi muligheter for å ta nordiske perspektiver inn i den daglige politikken, og unngå dobbeltarbeid i parallelle, nasjonale systemer. Norden står best rustet sammen i møte med de store utfordringene, inkludert trusler utenfra. Nordisk samarbeid bør derfor ikke bare løftes frem ved de store anledningene, men være en naturlig del av den daglige politikken.