En ny fase for nordisk forsvarssamarbeid

En ny fase for nordisk forsvarssamarbeid

Publisert: 25.09.2026

Denne uka var forsvarssjefene fra de fem nordiske landene samlet i en sikkerhetspolitisk konferanse i anledning Margretedagene. Forsvarssjefene rettet søkelyset på likheter og forskjeller i de nordiske landenes motstandsdyktighet i krise og krig. Der samarbeidet før handlet om koordinering, handler det nå om integrering.

Tekst: Forsvaret / Foreningen Norden
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det nordiske samarbeidet handler allerede om språk, kultur og historie. Under Margretedagene retter vi også fokus på viktigheten av fellesnordisk beredskap, forsvar og trygghet. Det som er åpenbart, er at det er nye tider for nordisk forsvarssamarbeid. Der samarbeidet før handlet om koordinering, handler det nå om integrering.

Nordisk samling: Islands generaldirektør Jónas G. Allansson (fv.); Finlands forsvarssjef, general Janne Jaakkola; Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen; Sveriges forsvarssjef, general Michael Claesson; og Danmarks forsvarssjef, general Micahel Wiggers Hyldgaard.

Fra anbefaling til felles planverk

Da Finland og Sverige søkte NATO-medlemskap i 2022, anbefalte de nordiske forsvarssjefene at landene skulle integrere styrkene tettere. Målet var at Norden i større grad skulle fungere som ett sammenhengende område for forsvar og beredskap.

Tre år senere er mye av dette på vei inn i praksis. For første gang er alle de nordiske landene samlet i NATO. Det gir nye muligheter til å planlegge, øve og samarbeide tettere – på tvers av landegrensene. Sverige, Finland, Danmark og Island inngår i større grad i de samme planene og kommandostrukturene i NATO. Samarbeidet om luftoperasjoner, logistikk, maritime operasjoner og spesialstyrker er også styrket.

– Alt det vi snakket om i 2022, skjer faktisk nå, sa Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen under samtalen.

Må kunne bevege seg raskt

En av de viktigste oppgavene framover er å gjøre det enklere å flytte personell, materiell og ressurser mellom de nordiske landene.

Forsvarssjefene pekte på behovet for mer «sømløs grensekryssing». Ulike regler, lovverk og administrative prosesser kan fortsatt forsinke transport av soldater, kjøretøy og utstyr i en alvorlig situasjon.

Det handler ikke bare om militære avdelinger. Helseberedskap, energi, transport, forsyninger og kommunikasjon må også kunne fungere på tvers av landegrensene.

– Vi må kunne se det finske konseptet for helhetlig sikkerhet sammen med det norske totalforsvaret, sa Kristoffersen.

Nordisk beredskap er mer enn Forsvaret

Et gjennomgående tema under det sikkerhetspolitiske seminaret, var at trygghet ikke bare bygges av militær styrke. Et samfunn må også tåle kriser, sikre tilgang på mat, energi og transport, og ha tillit mellom mennesker og institusjoner. Sikkerhetssituasjonen i Europa har blitt mer krevende etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Likevel var forsvarssjefenes budskap preget av optimisme.

Budskapet fra de fem forsvarssjefene er at usikkerheten i verden gjør behovet for samarbeid større, ikke mindre. Etter at alle de nordiske landene nå er samlet i samme forsvarsallianse, mener de grunnlaget for et sterkere nordisk forsvarssamarbeid aldri har vært bedre.


Saken er bearbeidet av Foreningen Norden med støtte fra KI. Den bygger på en artikkel publisert på Forsvaret.no, som igjen er basert på et podkastintervju med de nordiske forsvarssjefene. Hele intervjuet kan høres i Forsvarspodden.