7. juni 1905 markerte slutten på unionen mellom Norge og Sverige. Det var et historisk veivalg som formet Norge som selvstendig nasjon. Men 121 år senere kan det være grunn til å spørre om utfordringene i vår tid peker i motsatt retning: mot et sterkere nordisk fellesskap.

Debattinnlegg av av Hans-Axel Jahren, medlem av Foreningen Norden

Debatten om Norden handler ofte om historie. Vi diskuterer Kalmarunionen, unionen mellom Norge og Sverige og de ulike veiene de nordiske landene har tatt gjennom århundrene. Kanskje er tiden inne for å stille et annet spørsmål: ikke om unionene burde ha eksistert, men om Norden i dag bør samarbeide langt tettere enn vi gjør.

Da unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst i 1905, levde vi i en annen verden. Nasjonal selvstendighet var et naturlig mål, og Norge ønsket kontroll over egen utenrikspolitikk og nasjonale interesser. I dag er situasjonen annerledes.

Norge, Sverige og Danmark er modne demokratier med sterke økonomier, høy tillit og felles verdier. Vi har beslektede språk, felles kulturhistorie og en samfunnsmodell som vekker internasjonal interesse. Samtidig lever vi i en verden preget av økende usikkerhet. Stormaktsrivalisering, krig i Europa, energikrise, migrasjonspress og teknologisk konkurranse gjør at små land får stadig vanskeligere for å hevde sine interesser alene.

Hver for oss er de nordiske landene relativt små, men sammen er vi sterke.

Norge tilfører betydelige energiressurser og finansiell styrke. Sverige har en av Europas mest avanserte industrisektorer og sterke teknologimiljøer. Danmark har en sentral posisjon mot kontinentet og en imponerende maritim og logistisk kompetanse. Legger vi til Finland, Island, Færøyene, Grønland og Åland, representerer Norden en unik kombinasjon av ressurser, kompetanse og strategisk betydning.

Jeg argumenterer ikke for å gjenopprette tidligere tiders unioner, siden historien lar seg vanskelig kopiere. Jeg mener tiden er inne for å diskutere hvordan et langt sterkere nordisk fellesskap kan se ut i det 21. århundret. Kan vi for eksempel samordne forsvarspolitikken enda bedre enn i dag? Burde vi sett på muligheten for å utvikle felles energistrategier? Kan vi opptre med en tydeligere nordisk stemme internasjonalt?

Kan vi styrke den nordiske identiteten hos kommende generasjoner?

Nordisk samarbeid har lenge vært betraktet som noe hyggelig og kulturelt verdifullt. Kanskje bør vi begynne å se på det som noe langt viktigere: et strategisk prosjekt for fremtidens Norden.

For i en verden som blir stadig mer urolig, kan det vise seg at det tryggeste og mest bærekraftige alternativet ikke er at hvert land står alene, men at Norden står sammen.

Spørsmålet er derfor ikke om vi skal tilbake til fortiden, men om vi er modige nok til å tenke nytt om fremtiden. Derfor vil jeg utfordre Foreningen Norden til å løfte blikket. I over hundre år har organisasjonen vært en viktig pådriver for nordisk samarbeid, men nå er kanskje tiden inne til å diskutere neste steg.
Hva ville en nordisk føderasjon innebære? Hvilke oppgaver kunne løses bedre i fellesskap? Hvordan kunne vi kombinere nasjonal selvbestemmelse med sterkere nordisk samordning innen forsvar, energi, forskning, beredskap og internasjonal representasjon?

Kanskje er ikke spørsmålet lenger om vi skal samarbeide mer. Det gjør vi kanskje godt nok på mange felt allerede. Spørsmålet er om vi på sikt bør gi samarbeidet en tydeligere politisk og institusjonell form. En nordisk føderasjon kan virke som en fjern tanke i dag, men mange av ordningene vi nå tar for gitt – felles arbeidsmarked, passfrihet og omfattende samordning mellom landene – ble en gang oppfattet som like visjonære.

Jeg har ikke svarene på disse spørsmålene, men jeg mener de er viktige nok til at vi bør våge å stille dem. Hvis Norden hadde vært organisert som én føderasjon i dag, er jeg ikke sikker på at noen ville foreslått å dele den opp.

Om forfatteren:
Hans-Axel Jahren er medlem av Foreningen Norden og har et særlig engasjement for nordisk samarbeid, næringsutvikling, samfunnsbygging og bevaring av nordisk kulturarv. Jahren har bakgrunn fra forretningsutvikling, finans, eiendom og strategisk ledelse gjennom flere tiår. I dag er han daglig leder i Nes Næringsselskap AS.