Fellesskap som drivkraft: Lubna Jaffery om å skape rom for alle

Allerede som barn erfarte hun hvor avgjørende det er å bli løftet frem av fellesskapet. Nå ser Lubna Jaffery et levende nordisk kultursamarbeid med store muligheter for fremtiden.

I dette intervjuet deler kultur‑ og likestillingsminister Lubna Jaffery sine tanker om nordisk språk- og kulturpolitikk. Intervjuet bygger på skriftlige svar hun har gitt til Magasinet Norden høsten 2025.

Tekst: Karoline Sandborg
Foto: Ilja C. Hendel/KUD og privat

– Da jeg vokste opp, spilte jeg i korps. Her lærte jeg verdien av å bli inkludert og inkludere andre. I korpset delte vi gleden over musikk og å gi andre en god opplevelse, samtidig som vi hadde et fellesskap. Som voksen har jeg fått vite at mine foreldre ikke hadde råd til å betale for uniformen jeg trengte, det sørget korpset for.

At korpset hjalp Jaffery med å skaffe uniform, viste henne hva fellesskapet kan bety når vi stiller opp for hverandre. Denne innsikten har blitt en rød tråd i hele karrieren til Norges kultur- og likestillingsminister. Faren til Lubna var arbeidsinnvandrer fra Pakistan, bosatt i Norge fra 1971. Åtte år senere kom moren til Norge, og våren 1980 kom Lubna til verden. Hun vokste opp på Flaktveit i Bergen.

– Hvordan har din egen bakgrunn påvirket engasjementet for mangfold og likestilling?

– Jeg er sterkt engasjert i kampen mot diskriminering og for mangfold. Kampen mot rasisme er blant grunnene til at jeg ble med i politikken. Norge og de nordiske landene er mangfoldige land, og vi må sammen kjempe for likestilling. Mangfold og likestilling henger sammen med sterke fellesskap. Det har bakgrunnen min vist meg betydningen av.

– Hvilke verdier fra familie og oppvekst tar du med deg inn i arbeidet for nordisk samarbeid?

– Familien min har lært meg og vist meg verdien av å jobbe hardt og alltid stille opp for hverandre. Og at vi alle er mer like enn vi er ulike. Det er viktig å ha med seg når vi samarbeider med andre land, også de nordiske.

Norden som forbilde og laboratorium

Det storpolitiske bildet er uforutsigbart, det er krig i Ukraina, hybride trusler, og den økende usikkerheten er et mørkt bakteppe. Demokratiske verdier og kulturelle ytringer er under press. Men Norden er et område der ulike folkegrupper har levd side om side i århundrer, og vi har felles holdninger og verdier som gjør at vi trekker i samme retning.

– Vårt nordiske fellesskap bygger på et sterkt verdigrunnlag: likestilling mellom kjønnene, inkluderende arbeidsliv og vern av minoriteter. Disse verdiene er fundamentet for hvordan hvert av de nordiske landene arbeider for å fremme bredere mangfold også i kulturlivet, sier kultur- og likestillingsministeren.

– Norden kan gå foran som et forbilde, et laboratorium for beste praksis når det gjelder involvering av ulike grupper. Erfaringer er ofte sammenlignbare på tvers av våre land, og nettopp dette gir rom for felles løsninger og felles læring. Vår styrke ligger i erkjennelsen av at mangfold og kompleksitet ikke er hindringer, men kilder til kvalitet, nyskaping og demokratisk utvikling.

Kultur og språk som beredskap

Apropos usikre tider.

– Kulturens rolle i krise og krig og kulturfeltets bidrag til totalberedskap og motstandskraft er dessverre kommet opp som et stadig mer aktuelt temaområde, sier Jaffery.

– Ser du for deg at kulturpolitikken i større grad kan brukes som et redskap for å bygge nordisk motstandskraft og samhørighet i møte med nye sikkerhetspolitiske utfordringer?

– Ja, og dette er noe vi arbeider aktivt med. Det er stor og økende oppmerksomhet rundt potensialet som ligger i kulturfeltet. Derfor har vi i år kommet med to strategier som går rett inn i dette. I vår kom Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Og denne høsten lanserte vi Ytringsberedskap – nasjonal strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale.

– Kultursektoren er med og bidrar til å bygge motstandskraft gjennom å tilby møteplasser for refleksjon og kan skape rom for fellesskap i vanskelige tider både nasjonalt og nordisk, sier Jaffery.

– Ved å fremme fellesnordisk kulturarv og kulturelle utvekslinger bidrar sektoren til å bygge en felles identitet og tillit på tvers av landegrensene. Videre presiserer Jaffery at en fri og uavhengig kultursektor er avgjørende for et velfungerende demokrati.

– Den kan sikre at kritisk tenkning og ulike perspektiver får plass, noe som er vitalt i en beredskapssituasjon der pålitelig informasjon er viktig.

Foreningen Norden har en viktig rolle

Hun understreker viktigheten av samarbeid på myndighetsnivå gjennom Nordisk ministerråd, men at også sivilsamfunnet og frivillig sektor med aktører som Foreningen Norden er en kritisk ressurs for den sivile beredskapen.

Foreningen Norden har i over hundre år arbeidet for nordisk forståelse, språk og samarbeid – fra lokallag og ungdomsarbeid til kultur- og forsvarsdialog.

– Foreningen Norden, og sivilsamfunnet for øvrig, har selvfølgelig en viktig rolle å spille her. Foreningen understøtter samfunnsbyggingen, både langsiktig og på kortere sikt gjennom sine nettverk av medlemmer som kan engasjeres i fellesnordiske initiativer. Kulturens rolle i krise og krig har fått stadig større betydning; ikke bare som et samlingspunkt og kilde til motstandskraft, men også som en viktig del av den totale beredskapen i samfunnet.

 – Men ikke alt handler om dette. I tillegg fortsetter selvfølgelig den mer tradisjonelle nordiske innsatsen for et språklig og kulturelt mangfold, ikke minst rettet mot barn og unge. Hun minner om kulturens verdi, utover rollen som problemløser.

– Det er viktig å understreke at kunst og kultur har en egenverdi i seg selv, bare ved å være der, være tilgjengelig, ved å nå ut og gi gode kulturopplevelser for et bredt publikum i Norge og i Norden. Det er selve kjernen når kultur fremmes i departementet og i det nordiske samarbeidet, sier Jaffery.

Fortsatt handler mye av det nordiske kultursamarbeidet om å fremme språklig og kulturelt mangfold – særlig for barn og unge, som skal vokse opp med en sterk nordisk identitet og kjennskap til regionens forskjellige språk og tradisjoner.

Språkforståelsen er kjernen

– Dersom svensker, dansker og nordmenn slutter å snakke med hverandre på skandinaviske språk, faller den fellesnordiske identiteten fortere sammen. Det blir også mindre relevant for færøyinger, grønlendinger, islendinger og finner å lære seg et skandinavisk språk. Som region blir vi raskt mindre sammensveiset dersom vi ikke insisterer på å høre, forstå og snakke skandinavisk, og det svekker flere relasjoner enn den språklige og kulturelle.

Nabospråkforståelse mellom de nordiske landene er viktig for å styrke kulturell og språklig samhørighet, og der har statskanalen en spesielt viktig rolle. I NRKs allmennkringkastingsoppdrag fremgår det at NRK skal «formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk» Det er ingen hemmelighet at Foreningen Norden er svært kritiske til statskanalens praksis med å dubbe vekk nabospråkene med argumenter som «at flere vil forstå og velge programmene».

– Bør NRK og de andre nordiske allmennkringkasterne slutte å dubbe dansk og svensk – og heller satse på å styrke nabospråkforståelsen? 

– Det er et grunnleggende prinsipp at staten ikke kan instruere NRK i redaksjonelle spørsmål. Arbeidsdelingen mellom staten og NRK innebærer at myndighetene fastsetter de overordnede rammene for virksomheten, men at det er NRK som selv vurderer hvordan oppdraget best skal oppfylles. Det gjelder også spørsmål om dubbing av programmer på dansk og svensk. Det er derfor ikke aktuelt å pålegge NRK å slutte å dubbe – slike beslutninger ligger innenfor NRKs redaksjonelle frihet, sier kultur-og likestillingsministeren.

 Hun legger til:

– Selv om vi ikke kan instruere NRK om programinnholdet, forstår jeg selvfølgelig bakgrunnen for spørsmålet. Vi vet jo at mange lærer språk av å se på tv, også nordiske språk. Vi sosialiseres inn i en språkkultur via mediene. Det er mange i min generasjon som har lært svensk av Pippi. Det er viktig at kommende generasjoner får møte svensk og dansk tale, blant annet i medieinnhold.

Størst språkutfordringer på digitale flater

Jaffery sier det finnes flere konkrete initiativer for å styrke nordisk språk, kultur og identitet, særlig blant unge. Hun peker spesielt på viktigheten av etablerte ordninger.

–Jeg har tro på at de varige ordningene vi har.Jeg undertegnet selv den nye nordiske språkdeklarasjonen i 2024. KI er skrevet inn som en felles utfordring for de nordiske språkene i møte med engelsk. Regjeringen har satset på norske språkmodeller. Det blir spennende å se om den nordiske språkdeklarasjonen åpner for nordisk samarbeid på dette feltet. Hun understreker samtidig de utfordringene som preger dagens samfunn.

– Det er uansett på digitale flater at vi møter noen av de største utfordringene for å bruke nordiske språk, og det preger ikke minst de unges forhold til nordisk språk, kultur og identitet.

I arbeidet for å nå ut til barn og unge, trekker hun fram det nordiske samarbeidet mellom allmennkringkasterne i Nordvisjon, en målrettet satsing og et viktig grep for å ivareta og fornye nordisk språkfellesskap for kommende generasjoner. NRK har et samarbeid mellom de nordiske allmennkringkasterne i Nordvisjon om å lage dramainnhold for barn og unge. Både DR, SVT og NRK bidrar hvert år med fire serier, YLE med to serier og RÚV med en serie årlig (2024). Hun peker på samarbeidet mellom allmennkringkasterne og viktigheten av tillit, redaksjonell frihet og felles verdier som grunnmur for videre utvikling:

– Vi har i dag et omfattende samarbeid mellom de nordiske allmennkringkasterne i Nordvisjon. I 2024 rapporterte NRK om 1769 samproduksjoner og 2413 programutvekslinger – tall som viser at det nordiske samarbeidet er både aktivt og bærekraftig. Gjennom Nordvisjon har NRK, SVT, DR, YLE og RÚV blant annet forpliktet seg til å produsere tolv dramaserier i året, som distribueres på tvers av landene. Dette gir publikum tilgang til et bredt spekter av nordisk innhold og styrker en felles offentlighet på tvers av språkgrenser. Samtidig må allmennkringkasternes uavhengighet og nasjonale oppdrag ivaretas.

Et godt kultursamarbeid

– Hva mener du er de viktigste politiske utfordringene for nordisk samarbeid de kommende årene?

– Jeg mener vi har et godt og levende kultursamarbeid i Norden. Vi har gleden av et godt naboskap, og det er bred enighet om at samarbeidet mellom våre nordiske naboer er viktig. Det er også enighet om samarbeid på mange ulike områder, ikke minst på kulturområdet.

Hun understreker at Norden står sammen i møte med globale utfordringer:

– Det er også en bred felles forståelse av situasjonen vi befinner oss i, med geopolitiske spenninger, demokratiske verdier under press og utfordringer knyttet til en rask teknologiutvikling samt klima- og miljøendringer.

Jaffery opplever at de nordiske kulturministerne har en felles forståelse av kulturens betydning:

– Jeg tror heller ikke det er noen uenighet mellom de nordiske kulturministrene om at kultur spiller en viktig rolle. Selv om det sikkert alltid kan gjøres mer for å synliggjøre hvordan kultur kan brukes på ulike samfunnsområder i møte med de ulike utfordringene vi står overfor. Rollen som kultur- og likestillingsminister kommer med et stort ansvar, men midt i alle sine roller og ansvarsområder vet statsråden også å hente inspirasjon og påfyll andre steder:

– Hvis jeg vil lade batteriene, foretrekker jeg helt enkelt å sove, lese eller se på krim. Helst nordisk krim! På spørsmål om hvem hun ville ha invitert til middag på tvers av Norden, blir potensialet stort for en bra kveld.

 – Dersom jeg skulle ha invitert fra fortiden, ville jeg spist middag med Einar Gerhardsen, Karen Blixen og Olof Palme. Betydningsfulle folk i sin tid, og ikke minst to store politiske forbilder som har vært definerende for det samfunnet vi har i dag med like muligheter til alle. Ellers ville jeg invitert brødrene Price, Robyn og Solfrid Koanda. Maten til Price-brødrene inspirerer meg, Robyns musikk gjør oss alle glade, og Solfrid Koanda er rett og slett imponerende i sine enorme prestasjoner i styrkeløft. En middag der vi alle kunne hatt det gøy!

Det er gjennom kultur vi bygger fellesskap på tvers av landegrenser, skaper gjenkjennelse og forankrer demokratiske verdier, og vi har så langt omtalt kultur som både fundament, håp, problemløser og lim i samfunnet. Og med en egenverdi helt uavhengig av disse funksjonene. Midt i et skiftende landskap av muligheter og utfordringer kan «laboratoriet» Norden være et forbilde. Og kulturpolitikken synes å være i et godt driv.

 – Jeg setter stor pris på det nordiske språkfellesskapet og fellesskapet vi har når vi jobber politisk. Vi deler samme verdier, er sterke på blant annet likestilling og jobber godt i fellesskap. Det er mange store og komplekse temaer og temaområder som berører hele Norden ganske likt og som vi arbeider med hver for oss. Men vi har mye å hente på å forsøke å møte utfordringer og muligheter sammen