Nå innfører regjeringen veiledende innholdslister i skolen. Dette er nasjonale forslag til hvilke verk, temaer og tradisjoner elever skal møte for å få felles referanser. I høringssvaret sitt reagerer Foreningen Norden på at det nordiske perspektivet nesten ikke er synlig – til tross for at målet er å løfte fram nettopp felles historie, kulturarv og verdier.

Foreningen Norden har levert en uttalelse til Utdanningsdirektoratet, i lys av at innholdslister skal introduseres. Innholdslistene skal støtte skolenes arbeid med verdigrunnlaget og felles referanserammer, men likevel er ikke Norden omtalt overhodet. Her kan du lese en kortversjon av våre innspill.

Foreningen Norden svarer her på forslagene til innholdslister i fagene norsk, samfunnsfag og musikk, som per april 2026 var ute på høring. Hos Utdanningsdirektoratet kan en lese mer om selve innholdslistene, og om kommende lister i flere fag.

Kortversjon av Foreningen Nordens innspill, levert 15. april 2026:

Spørsmål:
«Innholdslisten skal gi støtte til arbeidet med verdigrunnlaget i faget. (…) Hvor enig er du i at innholdet i listen gir støtte til arbeidet med verdigrunnlaget i faget?»
«Innholdslistene skal uttrykke og bidra med felles referanserammer. (…) Hvor enig er du i at innholdet i listen kan bidra med felles referanserammer?»

Vår kommentar: Delvis uenig
Vi viser til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns uttalelse i pressemelding om innholdslistene: «I en tid preget av økende polarisering trenger vi noe som binder oss sammen. Når barn og unge lærer om vår felles kulturarv, historie, tradisjoner og referanser på tvers av generasjoner, styrker det fellesskapet og motstandskraften vår».

I lys av uttalelsen er vi overrasket over at Norden, som region eller fellesskap, ikke er omtalt overhodet i forslagene, og få verk fra øvrige nordiske land er valgt ut.

Norden deler kultur, tradisjoner, språklig fellesskap, samfunnsstruktur/politiske modeller og felles referanserammer. Felles referanserammer og kulturarv i Norge springer ofte ut av – og er en del av – en nordisk kontekst.

Vi vil foreslå at denne nordiske konteksten og felles historien styrkes betydelig gjennom innholdslistene, da det er avgjørende for elevenes bredere forståelse av seg selv og verden.

Spørsmål:
«Innholdslister skal synliggjøre at fellesskapet utvikles kontinuerlig. Felles referanserammer er noe vi tar med oss fra tradisjoner og kulturer vi er en del av, og noe vi skaper sammen i nåtid for en felles fremtid.
Hvor enig er du i at innhold i listen har en god balanse mellom eldre og nyere repertoar?»

Vår kommentar: Delvis uenig
Innholdslistene ivaretar ikke den nordiske historien og konteksten som i betydelig grad har formet norsk kulturarv og tradisjoner, og som også former de felles referanserammene i dag.

Med dette sagt, er det ikke vårt syn at innholdslistene kun skal se bakover i tid. Det er en omfattende kulturutveksling mellom nordiske land i dag, i form av musikk, filmer, serier, litteratur og trender, som i høyeste grad vil være relevant å trekke inn i innholdslistene.

Generell kommentar: Avslutningsvis, oppsummerende kommentar om innholdslistene
Foreningen Nordens har utarbeidet høringssvaret ut ifra kommentarer fra flere lektorer med lang fartstid i de aktuelle fagene. Vi håper at våre bekymringer om et manglende nordisk perspektiv tas i betraktning i det videre arbeidet med innholdslistene.

Som nevnt er vi overrasket over at Norden ikke er omtalt, i lys av utgangspunktet for innholdslistene er felles referanserammer, kulturarv, historie og tradisjoner som binder oss sammen.

Vi viser til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtuns uttalelse i pressemeldingen om innholdslistene: «I en tid preget av økende polarisering trenger vi noe som binder oss sammen. Når barn og unge lærer om vår felles kulturarv, historie, tradisjoner og referanser på tvers av generasjoner, styrker det fellesskapet og motstandskraften vår».

Norden deler kultur, historie, tradisjoner, språklig fellesskap, samfunnsstruktur/politiske modeller og referanser. De felles referanserammene og verdigrunnlaget i Norge springer ofte ut av – og er en del av – en nordisk kontekst og felles historie.

Innholdslistene berører historiske perioder, men den manglende omtalen av det dansk-norske statsfellesskapet, som preget flere århundrer (1300-tallet til 1800-tallet) blir særlig tydelig. Dette gjelder også forholdet til de øvrige nordiske landene (som Norge i ulike historiske perioder har vært i statsfellesskap med). Dette bakteppet preger det nordiske fellesskapet og naboskapet i dag.

For å styrke arbeidet med verdigrunnlaget og felles referanserammer, bør nordiske aspekter finnes mer gjennomgående i innholdslistene. Dette kan bidra til elevenes bredere forståelse av seg selv og verden.

Spesifikke kommentarer etter fag og trinn:

MUSIKK:

Musikk, 3. og 4. trinn:
Sanger:
Vi foreslår å trekke inn flere eksempler fra nordiske naboland, som N.F.S. Grundtvig, som har vært svært sentral i dansk identitetsbygging.

Danser:
«O jul med din glede»: julesang med norsk tekst (Gustava Kielland), og melodi fra den svensk folketonen «Viljen I veta och viljen I förstå».
«Reven rasker over isen» kan trekkes inn som et svensk eksempel.

Barnesanger/folkemusikk:
Svensk eksempel: «Byssan lull» (Evert Taube)

Innholdslistene kan generelt med fordel vektlegge og oppmuntre til bruk av internordisk innhold, og slik sette vår kultur inn i en nordisk og internasjonal sammenheng.

Om balanse mellom eldre og nyere repertoar kan det nevnes at elementer fra nordisk musikk og sangkultur som er blitt tradisjonell allerede i vår samtid, som Kim Larsen, Evert Taube og Tove Janson.


Musikk, 5., 6. og 7. trinn:
Annen vokalbasert musikk med røtter i folke- og tradisjonsmusikk: «Det haver så nyligen regnet» (dansk frihetssang).
Ritualer og høytider: «I natt jag drömde» (Cornelis Vreeswijk).
Viser, pop og rock: Öppna landskap (Ulf Lundell)
Musikk og identitet: Forslag til tillegg i setningen «Eksempler som viser ulike muligheter og forventninger til ulike kjønn…»: «og samfunnsgrupper». Tilføyelse i samme avsnitt: «Folkeviser og litterære viser fra hele Norden», eksempelvis av Nils Ferlin, Odd Nordstoga.


Musikk, 8., 9. og 10. trinn:
Bevaring og fornying av musikalske tradisjoner:
Norsk folkemusikk: Delen kan med fordel kobles tydeligere til nordiske (folkemusikk)tradisjoner, og trekke inn verk fra nabolandene.
Dansk eksempel: «Det var en lørdag aften» (Skrevet av Svend Grundtvig, sønn av N.F.S. Grundtvig. Sangen er en del av den danske kulturkanonen under højskolesange).

Musikk og samfunn:
Nordiske sanger om krig og motstand, f.eks.: «Den vackraste visan», «Det haver så nyligen regnet».

NORSKFAGET:
Sentrale nordiske (ikke-norske) tekster som med fordel kan vies plass i norskfaget:

Svensk litteratur
Barneskole (1.–7.): Astrid Lindgren (Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget, Ronja Røverdatter), Gunilla Bergström (Hvem spøker, Alfons Åberg?), Elsa Beskow (bildebøker).
Evt. også (for eldre årstrinn): Maria Gripe (Tordengudens sønn), Mats Wahl (Vinterviken), Ulf Stark, Barbro Lindgren.

Dansk litteratur
Barneskole (1.–7.): H.C. Andersen (eventyr som Den lille havfrue eller Keiserens nye klær), Ole Lund Kirkegaard (Gummi-Tarzan, Otto er et neshorn), Kim Fupz Aakeson.
Evt. også (for eldre årstrinn): Bjarne Reuter (Løgnhalsen fra Umbriago), Louis Jensen.

Islandsk litteratur
Barneskole (1.–7.): Islandske folkeeventyr (f.eks. om huldrefolk og troll).
Evt. også (for eldre årstrinn): Utdrag fra sagalitteraturen (lettlest versjon).

Færøysk litteratur
Barneskole (1.–7.): Færøyske folkeeventyr eller sagn. Mer konkret: Færøske Folkesagn og Eventyr – heimskringla.no, og deres betydning Mytiske fortællinger på Færøerne og Traditioner og fortællinger på Færøerne – Trap Færøerne | Lex.
Evt. også (for eldre årstrinn): William Heinesen (noveller), dikt av Jørgen-Frantz Jacobsen.

Finsk litteratur (på svensk/norsk)
Barneskole (1.–7.): Tove Jansson (Mummitrollet – verdensberømt finsk-svensk litteratur). Tove Jansson («Hvem kan trøste Knøttet?»). Kalevala (nasjonaleposet – utdrag).
Evt. også (for eldre årstrinn): Mika Waltari (historisk), bildebøker av svenskspråklige finner, f.eks. Kjell Westö «Där vi en gång gått».

Hvordan bruke dem? 1.-7. trinn: Søkelys på å lese/høre nabospråket for å bli vant til lyden og ordforrådet (Sverige/Danmark), men ikke minst gir de nordiske tekstene et utvidet litterært univers. Vi ser, i sammenheng med f.eks. «Taleskråkvarianter av norsk» (7. trinn), at følgende kulepunkt kunne vært inkludert for å styrke elevenes språkforståelse: «Nordiske språk i medier, film og litteratur».

Sangtekster:
Svenske eksempler: «Idas sommarvisa». «Du käre lille snickerbo» med Emil i Lønneberget. «Brevet från lillan» av Evert Taube.
Dikt, rim og regler: Dansk eksempel: Halfdan Rasmussen, «Tosserier».
Sakprosa: Finsk eksempel: Leksikonartikkel om «Stallo»


SAMFUNNSFAG:

Spørsmål: «Felles referanserammer kan være både noe vi tar med oss fra tradisjoner og kulturer vi er en del av, og noe vi skaper sammen i nåtid for en felles framtid. Hvor enig er du i at innholdet i listen kan bidra med felles referanserammer?»

Vår kommentar: Delvis uenig
Innholdslistene ivaretar ikke den nordiske historien og konteksten som i betydelig grad har formet norsk kulturarv og tradisjoner, og som også former de felles referanserammene i dag.

Det bør være et mål for utdanningen at elevene bygger opp referanser bakover i tid, utover Norge til felles kilder i Norden og Europa. Med dette sagt, er det ikke vårt syn at innholdslistene kun skal se bakover i tid. Det er en omfattende kulturutveksling mellom nordiske land i dag, i form av musikk, filmer, serier, litteratur og trender, som i høyeste grad vil være relevant å trekke inn i innholdslistene.

1.–4. trinn: Utforskning og grunnleggende kjennskap
Konkrete eksempler på samfunnsfaglig og historisk kunnskap om Norden som med fordel kan inngå i innholdslistene:
Mål: Elevene blir kjent med Norden som et fellesskap av land, språk og kultur.
Mulige temaer:
– Hva «Norden» betyr, og hvilke land som inngår (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island + Færøyene, Grønland og Åland).
– Enkle kart og geografiske kjennetegn (fjell, skog, øyer, klima).
– Nordiske flagg og symboler.
– Likheter og forskjeller i hverdag, mat, høytider og natur.
– Historier, eventyr og barnekultur fra nordiske land (f.eks. Astrid Lindgren, H.C. Andersen, samiske eventyr).
– Språklek: høre hvordan svensk, dansk og islandsk høres ut.
– Samene som urfolk i Norden, og enkel kjennskap til samisk kultur.

Øvrige kommentarer – samfunnsfag 3. og 4. trinn:
– Kulturminner og verdensarv: Delen kan gjerne vise til menneskene som har skapt kulturminnene, deres kunnskap, bakgrunn og arbeidsforhold.
Innvandring fra Tyskland, Finland og Sverige kan inkluderes som undertema.
– Håndverk- og kunstarv – lokale eksemplers forbindelse til utlandet – kan inkluderes.
– Kulepunktet «Industriarv (som Notodden, Rjukan og Akerselva)» kan gjerne knyttes tydelig til innvandring, f.eks. rallare fra Sverige.
– Forbruk og gjenbruk: Kulepunktet om forvaltning av naturressurser kan med fordel lyde: «Forvaltning av naturressurser i Norge, Norden,
– Arktis og i andre land» (evt. tillegg: «i lys av klimaendringer»).
– Politisk makt og innflytelse: Delen kan gjerne inkludere et kulepunkt om «Nordisk samarbeid i ulike organer» og/eller «Norden som fredelig og
demokratisk del av verden i moderne tid».

5., 6. og 7. trinn: Kultur, historie og demokrati i Norden
Konkrete eksempler på samfunnsfaglig og historisk kunnskap om Norden som med fordel kan inngå i innholdslistene:
Mål: Elevene får innsikt i nordiske fellestrekk og historiske bånd.
Mulige temaer:
– Hvordan og hvorfor de nordiske landene samarbeider (Nordisk råd, passunion, felles arbeidsmarked).
– Vikingtidens betydning for hele Norden (bosetning, handel, språk, kultur).
– Unioner i nordisk historie (Kalmarunionen, unionen Norge–Danmark, Norge–Sverige).
– Samiske rettigheter i Norden og samenes bosetningsområder (Sápmi).
– Likheter og forskjeller i styresett, skole, helse og velferd i nordiske land («den nordiske modellen»).
– Migrasjon i Norden: historiske og moderne flyttestrømmer.
– Norden som verdens mest demokratiske og likestilte region — hva betyr det i praksis for barn og unge?

Øvrige kommentarer – samfunnsfag 5., 6. og 7. trinn:
Vikingtid og middelalder:
– Delen om middelalder unnlater å omtale historiske perioder der Norge har vært i statsfellesskap med sine nordiske naboland: Delen om middelalder unnlater å omtale historiske perioder der Norge har vært i statsfellesskap med sine nordiske naboland: f.eks. at de nordiske landene forenes i Kalmarunionen i 1397, det dansk-norske statsfellesskapet som preget flere århundrer (fra 1300-tallet til 1800-tallet), samt at Norge i ulike historiske perioder har vært i statsfellesskap med de øvrige nordiske landene. Dette preger det nordiske fellesskapet vi har i dag.

– Delen kan/bør vise tydeligere til Nordens felles historie (SNL: «Vikingtiden er tidsrommet fra omkring 800 til omkring 1050 i særlig Norden»).

– Delen kan/bør også vise tydeligere til det nordiske/skandinaviske språkfellesskapet (SNL: «Språket som ble snakket i Skandinavia var norrønt»).

– Delen kan også omtale kirkemakten som betydelig maktfaktor i denne tidsepoken, og fra 1103 fikk Norden felles erkebiskop.

– Delen kan/bør også kobles til enkeltpersoner og enkelthendelser, eksempelsvis Håkon den gode, Engelbrekt Engelbrektson og Kalmarunionens dronning Margrete den første.

– Delen kan/bør også inkludere f.eks. «de skiftende forhold mellom de nordiske land», og vise til Christian 2 (Danmark og Norge), Gustav Waasa (Sverige), Karin Månsdotter (Sverige).

Jordbruksrevolusjon:
– Kulepunkt om overgang til jordbruksssamfunn kan inkludere: «Spor av steinalder, bronsealder i Norden, Norge og lokalt i nærmiljøet».

De nasjonale minoritetene i Norge:
– Kulepunktet om samarbeid på Nordkalotten og “trestammers møte” kan trekke linjer til omfattende samarbeid på Nordkalotten mellom Norge, Sverige og Finland.
– Nordiske perspektiver kan i større grad inkluderes i denne delen (eksempelvis: Sápmi strekker seg over tre nordiske land: Norge, Sverige og Finland).

Demokratisering og nasjonsbygging:
– I sammenheng med unionsoppløsningen i 1905 (eller som selvstendig del) kan forutgående historie om forholdene mellom nordiske land inkluderes. Enkelte stikkord: Sverige som stormakt, ufred og maktforhold i Norden, dansk-norsk union, union med Sverige, skandinavismen som bevegelse, og skandinavisk myntunion. Enkelte sentrale navn: Tordenskiold, Pillarguri, Anna Colbjørsdatter, Tomt Margit og Gustav Waasa.

– Delen kan inkludere de nordiske landenes demokratiske modeller («den nordiske modellen») og evt. om landenes samarbeid for demokrati, menneskerettigheter og fred.

Kvinnefrigjøring:
– Delen kan med fordel inkludere: «Kvinnebevegelsen i Norden, kampen for utdannelse og myndighet». Delen kan trekke historiske paralleller til Kalmarunionens dronning, Margrete den første, som innførte kvinnefred i hele unionen.
– Organisasjonsfriheten er sentral i de nordiske demokratienes solide sivilsamfunn, og kan med fordel også nevnes i sammenhengen.

Samspill mellom menneske, samfunn og natur i verden:
– Delen kan med fordel inkludere «Nordisk virksomhet og tilknytning til områder i Arktis og Antarktis».


Samfunnsfag, 8., 9. og 10. trinn: Samfunnsforståelse, konflikter og historisk utvikling
Konkrete eksempler på samfunnsfaglig og historisk kunnskap om Norden som med fordel kan inngå i innholdslistene:
Mål: Elevene lærer hvordan Norden utviklet seg politisk, økonomisk og kulturelt.
Mulige temaer:
– Industrialisering og urbanisering i Norden.
– Språkforståelse i Norden: hvorfor dansk, norsk og svensk ligner — og hvorfor islandsk og finsk er annerledes.
– Krig og konflikt i Norden: Danmark og Norges rolle i Napoleonskrigene, Finland i krig med Sovjet, Norden under andre verdenskrig
– Minoriteter i Norden
– Nordisk likestilling og velferdsmodellen — likheter og forskjeller.
– Klima, naturressurser og bærekraft i nordiske land.
– Hvordan nordisk identitet skapes: litteratur, film, musikk, populærkultur.

Andre kommentarer – samfunnsfag 8., 9. og 10. trinn:
– Avkolonisering: Delen kan evt. også inkludere kulepunkt om «Den internasjonale urfolksbevegelsen før og nå, i Norden og verden forøvrig.»
– Det politiske systemet i Norge: Delen kan/bør inkludere kulepunkt om «Internasjonal organisering i Norden, EU, NATO og FN».