Norden fremstår som en samlet region. I praksis er vi langt unna. Når krisen rammer, mangler vi både felles plan og god nok organisering.

Tekst: Espen Stedje, generalsekretær i Foreningen Norden

Foto: Stine Østby / norden.org

Norden har en unik styrke i frivilligheten og tilliten mellom mennesker. Likevel er denne styrken i for liten grad koblet til den formelle beredskapen.

– Vi lever på en illusjon: Verden der ute ser på Norden som ett. Men vi må bryte den illusjonen om at vi har et veldig tett samarbeid. For det kan bli enda tettere, sa statsminister Jonas Gahr Støre under Nordisk råds møte på Stortinget i Oslo nylig.

Støre pekte på behovet for mer samarbeid innen energi, data og forsvar. Samtidig illustrerer uttalelsen en grunnleggende utfordring: Det nordiske samarbeidet fremstår sterkere utad enn det faktisk er i praksis.

Mangler en samlet plan

Til tross for at beredskap var hovedtema, handlet diskusjonene i stor grad om nasjonal beredskap – ikke en felles nordisk tilnærming.

Det manglet konkrete svar på:

• hvordan Norden skal dele ressurser i en krise 
• hvem som har ansvar på tvers av landegrensene 
• hvordan vi faktisk skal operere som én region når det gjelder kriser 

I en tid preget av økt usikkerhet burde dette stått øverst på agendaen.

Frivilligheten må inn i beredskapen

I Vandrehallen på Stortinget møtte Foreningen Norden statsministeren for å løfte nettopp dette perspektivet.

Støre understreket betydningen av Foreningen Nordens arbeid – og den rollen frivilligheten spiller i å bygge tillit og fellesskap i Norden.

Foreningen Norden mener dette må følges opp i praksis:

Frivilligheten – ofte omtalt som «Nordens gull» – er ikke godt nok integrert i arbeidet med nordisk beredskap og motstandskraft.

Grensene stopper oss – fortsatt

Problemet er ikke bare politisk vilje, men manglende praktiske løsninger.

I dag:

• fungerer ikke digitale ID-løsninger på tvers av Norden 
• stopper regelverk ambulanser fra å krysse grenser 
• mangler vi systemer som gjør det enkelt å bevege seg og samarbeide i regionen 

Ordføreren i Eidskog har nylig pekt på at grenseområdene er strategiske forbindelseslinjer – ikke utkanter. Likevel mangler det et helhetlig ansvar for hvordan disse skal fungere i praksis.

Frivilligheten – Nordens styrke

Det nordiske samarbeidet har alltid vært bygget nedenfra – på tillit, språk og fellesskap.

Foreningen Norden har i over hundre år bidratt til å bygge denne tilliten, blant annet gjennom arbeid rettet mot skoler og unge og ved å skape møteplasser på tvers av landegrensene.

Dette er ikke bare kulturarbeid. Det er beredskap.

Tre nivåer som må på plass

Skal Norden bli bedre rustet for fremtidige kriser, må samarbeidet styrkes på tre nivåer:

Nedenfra:
Bygge tillit mellom mennesker.

I praksis:
Fjerne grensehindre og sikre at systemer fungerer på tvers av land.

På toppnivå:
Utvikle reell koordinering av politikk, blant annet innen energi, data og forsvar.

Et arbeid som ikke kan vente

Norden trenger ikke bare mer samarbeid, vi trenger bedre organisert samarbeid. Det arbeidet kan ikke vente til neste krise.