– Det finnes store muligheter for å lokke kapital til Norden. Da bør vi stå mer samlet og ikke tenke isolert på Oslo eller Stockholm, sier Ida Hansson Brusewitz, nyhetssjef for DI Digital hos Dagens Industri.

Tekst: Hermund Haaland
Foto: Hermund Haaland og Freepik.com
 
Vi er i den svenske hovedstaden for å ta temperaturen på Nordens soleklare innovasjonshovedstad. Hva gjør svenskene rett, og kan resten av Norden ha mer å lære av dem på dette feltet som er så viktig for vår felles fremtid? 
 
Det har lenge vært klart at Europa ligger bak USA og Kina på å skalere teknologiske selskaper. Med vinterens geopolitiske hendelser, øker også forståelsen i Europa for at vi må stå sterkere og bedre kontrollere vår egen digitale infrastruktur. Da blir det desto viktigere at vi alle evner å starte, bygge og skalere teknologiselskaper i større grad enn vi gjør i dag.
 
Statistikken, hentet fra Stockholms Handelskammare, sier sitt: Hele én tredel av alle selskaper i EU som er under 50 år og verdsatt til over ti milliarder amerikanske dollar er svensk eller svensk-ledet. Hele 3,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Sverige brukes til forskning og utvikling, som er det høyeste i EU. Byen rager også øverst på listen blant de 25 byene i Europa som er mest attraktive for Venture kapital. I tillegg er halvparten av den totale aksjeverdien i den nordisk-baltiske regionen å finne på NASDAQ Stockholm. 
 
Noen kilometer utenfor Stockholm ligger Bonniers avishus, med blant annet Expressen, Dagens Nyheter – og Dagens Industri. Her blir vi ønsket velkommen av Di Digitals nyhetssjef, Ida Hansson Brusewitz, nylig kåret til en av Europas 100 mektigste tech-kvinner. I redaksjonen har hennes digitale team en egen avdeling. Teknologi- og gründerscenen i Sverige dekkes naturlig nok godt her i huset. 

Takket være en bestefar som opererte på norskegrensen under krigen, har Brusewitz slekt i Norge. Hun mener vi definitivt ville blitt sterkere av å stå tettere sammen i Norden. 

 
Selv begynte Hansson Brusewitz å kode programvare da hun var 12 år gammel.
 – Ingen visste knapt hva en entreprenør var, da jeg vokste op. Vi hadde store industriselskaper. Skattepolitikken gjorde det krevende å drive frem småforetak. Min farfar, som drev et lite bakeri, måtte legge ned på grunn av dette. Så kom det økonomiske reformer i 1980- og 1990-årene, med gode universiteter og tilgang på teknologi – og dette fødte frem entreprenører. Vi fikk forbilder som gjør at hele 60 prosent av dagens unge svensker kan tenke seg å være med på å starte et selskap, sier Brusewitz. 
 
Norden mer ambisiøst enn resten av Europa
 
At Stockholm gjør det godt som innovasjonsby, er en kjent sak. Byen avler enhjørninger som nordmenn yngler laks – og som danskene produserer legemidler. Spotify og Klarna er kjente eksempler. Likeså Loveable, som har bygd seg opp på ny KI-kompetanse. 
 
Mens Stockholm ifølge det svenske handelskammeret i perioden 2020–2024 så 253 milliarder SEK investert, var tallet 57 milliarder SEK for Oslo og 68 milliarder SEK for København. Berlin, til sammenligning, ligger på 302 milliarder SEK.
 
Nå tar flere til orde for at den stockholmske kraften vil styrkes om Norden og byene rundt Østersjøen og i det gamle Hansabeltet i større grad samspiller og trekker sammen.
 
I Oslo har Anders Mjåset, gründer først av selskapet som skapte barnevogntrekket Prampack og så primus motor for gründermiljøet i Oslo gjennom oppbygging av coworkingmiljøet Mesh Community, har i lengre tid bidratt til en nordisk oppvåkning. Han tar også til orde for at vi må koble oss tettere sammen her nord:
 
– Startup-miljøet i Norden er selv i full gang med å koble seg sammen, og ledende personer i miljøet snakker nå om et Nord.inc som en mer ambisiøs versjon av EU.inc. Her er målet at Norden skal lede an i Europas satsning på innovasjon og konkurransekraft, sier Mjåset. EU Inc er et sømløst rammeverk for at man på tvers av hele EU skal kunne starte opp og drifte nye virksomheter uten å måtte forholde seg til like krevende byråkrati som i dag. Målet er at man hvor som helst i EU skal kunne starte et foretak, uavhengig av hvilket land man bor i, online og i løpet av 48 timer. Nå jobbes det altså for et enda mer ambisiøst nordisk tiltak. 
 
Norge mangler god innovasjonsforskning
 
For Norges del er det ikke bare manglende eller dårlig innovasjonspolitikk og for mye fokus på olje- og gassnæringen som er utfordringen. Det er også at våre politikere og beslutningstakere får for lite innsikt i hvordan Norge bør rigges for en ny tid med mindre inntekter fra oljen. I Civita-rapporten «Norge har et problem med innovativt entreprenørskap» fra 2024, påpekte Lars Peder Nordbakken at Sverige over tid har bygget opp en sterk kompetanse på innovasjonsforskning for å forstå dynamikken som skal til for å omstille en økonomi fra industriell til teknologisk fokusert. 
 
Midt i dette bildet er Entreprenörskapsforum. Vi treffer daglig leder og gjesteprofessor ved Göteborgs universitet, Anders Broström, på hovedkontoret i Saltmätergatan i Stockholm. Han er enig – kulturelt står vi nær hverandre og dette burde gjøre et økt samspill mulig.
 
– Vi burde ha tettere relasjoner i Norden og i Hansa-området i det nordlige Europa. En av utfordringene da er at vi i Sverige får svært lite informasjon om hva som hender i våre nordiske naboland, og det inkluderer inspirerende historier. Ser du på antall medietreff fra Washington versus Oslo, sier det sitt: Det skrives nesten ingenting fra Oslo! 
 
Informasjonsflyten må altså økes, skal vi skape en sterkere nordisk bevissthet. For økt innovasjonskraft, er dette også vesentlig. Vi må rett og slett synes mer i hverandres mediebilder, mener Broström.
 
Selv har han gode relasjoner med norske innovasjonsforskere som Rune Dahl Fitjar ved Universitetet i Stavanger og Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Derfra har han fanget opp at norsk, privat og etablert finanskapital i det siste i økende grad har våknet for å finansiere inkubator- og akseleratorprogrammer slik privat kapital lenge har gjort det i Sverige. Nettopp kunnskapsflyt om beste praksiser som dette er det vi må se mer av mellom de nordiske landene, mener han. 

Fremtiden ikke skyfri
 
For fremtidens innovasjonskraft i Sverige ser Broström noen grå skyer i horisonten. Der høy teknologikompetanse gav landet et forsprang i gründerbølgen som oppstod ved etableringen av Internett, er KI en helt annen utfordring. Dels skyldes det behovet for enorme kapitalinvesteringer, men også fordi svensker – som nordmenn – ifølge ham, ikke lenger er like gode som før i STEM-fagene. (STEM er en engelsk forkortelse for science, technology, engineering and mathematics, og brukes på norsk som en samlebetegnelse på real- og teknologifag, omtrent tilsvarende «realfag» eller MNT-fag; matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag.)
 
Selv om The Economist i sin store artikkel «Why are Nordic companies so successful?» fra 30. desember 2024 løfter frem Norden som den mest innovative regionen i Europa, kan vi altså ikke hvile på våre laurbær. Men med den kraften vi allerede har, bedre samkjørt enn i dag og med et felles løft for å både samkjøre innovasjonssatsing og øke teknologikompetansen, kan vi uten tvil bidra som en viktig faktor for at Europa ikke skal utkonkurreres av USA og Kina. Norden kan bidra til at Europa får en ny vår på teknologifeltet. Men da må vi altså stå enda tettere sammen og gjerne lære av det de får til i Stockholm. 
 
 Om artikkelforfatteren:
Hermund Haaland er gründer, forfatter og arbeider som høgskolelektor ved Hauge School of Management i Bergen. Han lærte seg å snakke svensk som 16-åring på ungdomsleir i Västra Götaland, og brenner for å øke kontakten mellom næringsliv, politikk og akademia og på tvers av våre nordiske land, slik at vi sammen kan stå bedre rustet til å skape grunnlaget for morendagens velferdsstater.  

Sammen med medforfatter Nicolai Strøm-Olsen i Berlin skriver han boken «Startup Hansa» som en oppfølger til «Startup Europe» som kom i 2016. Den ser på innovasjonsøkosystemene og rammevilkårene for innovasjon i Norden og Baltikum, og er planlagt utgitt høsten 2026/vinteren 2027.