I skyggen av to verdenskriger, kriser og konflikter har det nordiske forsvarssamarbeidet utviklet seg fra sporadiske allianser til et formalisert partnerskap. Denne historiske reisen viser hvordan felles verdier og pragmatisk tilnærming har formet et unikt sikkerhetspolitisk fellesskap i Norden. 

Av Bjørn Robert Dahl, generalsekretær i Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag (NVIO) 

Nordisk militærpolitikk har i ulike epoker vært preget av nært samarbeid, men også av isolasjon og konfrontasjon. Til tross for militærstrategiske forskjeller har det nordiske fellesskapet ofte vist sin styrke i krisetider.

Under andre verdenskrig hjalp norske grenseloser rundt 50 000 flyktninger med å krysse grensen til Sverige. Disse grenselosene var lokale kjentfolk, som risikerte sine liv for å lede flyktninger gjennom farlige og krevende terreng.

På svensk side ble de norske flyktningene som regel tatt godt imot. Svenskene sveivet i gang et stort apparat for å kunne håndtere flyktningestrømmen fra vest. De fleste ble sendt til Kjesäter flyktningeleir og registrert, legeundersøkt og sendt videre til ulike forlegninger eller plassert i det svenske samfunnet.

Fra flyktninghjelp til militær solidaritet
Kjesäter ble et symbol på svensk humanitær innsats og solidaritet på tross av svenskenes nøytralitet. Det samme var de norske polititroppene, en militær organisasjon bestående av norske flyktninger som fikk militær opplæring i Sverige under andre verdenskrig med svensk godkjennelse og støtte. Navnet «polititropper» ble valgt som en diplomatisk eufemisme for å unngå brudd på Sveriges nøytralitet – de var i realiteten militære styrker.

NATO og nordisk forsvarssamarbeid
Etter andre verdenskrig var det et sterkt ønske om å etablere en nordisk forsvarsunion, men denne drømmen brast da Danmark, Island og Norge valgte å bli med i NATO i 1949, mens Sverige og Finland forble nøytrale. Dette førte til en delt sikkerhetspolitisk tilnærming i Norden, men selv med ulike medlemskap og sikkerhetspolitiske doktriner fant vi hverandre igjen ute i verden. Når FN har ropt etter militær bistand, har de nordiske landene ofte vært blant de første til å rekke opp hånda.

I UNEF (Suez-krisen), UNFICYP (Kypros), og senere UNIFIL/NORBATT i Libanon, deltok Norge, Danmark, Sverige og Finland aktivt. NORBATT var opprinnelig norsk, men i nordisk ånd, med integrerte soldater og offiserer fra flere nordiske land og en egen dansk-norsk bataljon, DANOR. Styrker fra alle de nordiske landene, med unntak av Island, deltok i en rekke operasjoner i det tidligere Jugoslavia på 1990- og 2000-tallet. Sverige og Finland ble med i NATO Partnerskap for fred (PfP) allerede i 1990-årene og har gjennom dette deltatt i operasjoner i Afghanistan og Irak. Nordiske land har også samarbeidet militært i EU-regi og gjennom egne samarbeids- og treningsorgan, som Nordic Battlegroup og Cross-Border Training (CBT).

NORDEFCO – formalisering av samarbeidet
I 2009 ble Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) etablert for å formalisere og styrke det militære samarbeidet. Gjennom NORDEFCO har landene koordinert øvelser, delt ressurser og utviklet felles forsvarsstrategier. Et konkret eksempel er reetableringen av luftvernsamarbeidet gjennom Nordic Ground Based Air Defence Cooperation Initiative (NoGCI), hvor målet er å dele et felles luftromsbilde og utvikle felles taktikker og prosedyrer.

I tillegg har NATO besluttet å etablere en ny landkommando, Multi Corps Land Component Command, i Mikkeli, Finland, i 2025. Denne kommandoen vil håndtere NATOs landstyrkeoperasjoner i Nord-Europa under militære konflikter.

Trusselen fra Russland, ikke minst etter eskaleringen av krigen i Ukraina i 2022, har ført til at nordisk forsvarssamarbeid igjen er samlet under en forsvarsparaply, etter at Finland og Sverige nå har blitt medlemmer i NATO. Dette har styrket det kollektive forsvaret i Norden og gjort det mulig for de nordiske landene å koordinere forsvarsstrategier mer effektivt. Samtidig har Norden, i likhet med resten av Europa, fått tydelig beskjed om at vi selv i større grad må stå for egen sikkerhet. Vi har for lengst sluttet å humre over Trumps tirader på Truth Social og i stedet begynt å kjøpe inn flere radarer, droner og luftvern. I en tid preget av økt geopolitisk spenning og usikkerhet, er det nordiske militære samarbeidet viktigere enn noen gang.

Sammen om felles utfordringer
Samtidig har det nordiske samarbeidet en verdi utover det militære. Det handler om å dele ressurser, kunnskap og erfaringer for å bygge et tryggere og mer stabilt Norden. Det handler om å stå sammen i møtet med felles utfordringer og å vise solidaritet i praksis.

Fra loser som samarbeidet over grensene til felles militære øvelser og operasjoner, har det nordiske samarbeidet utviklet seg betydelig. Fremover vil vi etter all sannsynlighet se en akselerasjon i det nordiske militære samarbeidet. I usikre tider står vi sammen – med unntak av når vi selv har skapt de usikre tidene, da.

Lyst til å vite mer om Grenselosene? Hege Kofstad er forfatter og redaktør for fagbladet Veteran. Hun har bla.a gitt ut boka Grenselosene (Pax Forlag), som i 2019 ble nominert til Brageprisen.
Hege har også nylig skrevet et tankevekkende kåseri om landsforræderi for medlemsmagasinet til Foreningen Norden, les kåseriet her!