Donald Trump sier igjen at «USA trenger Grønland», og utelukker ikke militær innblanding. Hele grunntanken i NATO er i spill. Nordisk solidaritet har i vår tid ikke bare sentimental verdi, men en reell sikkerhetspolitisk verdi.

Tekst: Fredrik Emil Aas, politisk rådgiver Foreningen Norden

Verdensordenen er i endring, og eksemplene ser vi nå på løpende bånd: Danmark holdt krisemøte om relasjonen til USA tirsdag 6. januar. Kun timer senere uttalte Trump-administrasjonen at «militæret alltid er et alternativ». Reuters viser til kilder i administrasjonen, som vektlegger at øya har mineraler som er viktig teknologisk og militært, og sier at Grønland-ambisjonen ikke vil forsvinne.

Trump ser på NATO-allierte Danmark som et lite land han kan herje med, og ser på Grønland som en brikke i et geopolitisk spill. Han hevder blant annet at Grønland er dekket av kinesiske og russiske skip, og håner Danmarks evne til å forsvare øya.

Det er en alvorlig situasjon, og NATO – der hele Norden er med – settes i spill når en av våre egne allierte truer. Et naturlig oppfølgingsspørsmål er også om denne utviklingen gjør at andre stormakter som Kina og Russland ser muligheter.

Støtte fra europeiske allierte
De nordiske utenriksministerne har støttet opp om Danmark og Grønland. Også en rekke europeiske toppledere har gått sammen om en erklæring til støtte for Danmark og Grønland. Erklæringen minner om at Kongeriket Danmark – som består av Danmark og Grønland, samt Færøyene – er en del av NATO.

Det spekuleres nå om NATOs vei videre vil være som en «koalisjon av villige» blant europeiske stater, i en tid der USA truer egne allierte.

Nordisk solidaritet i praksis

– Når USA retter blikket mot Grønland, er det viktigere enn noen gang at Norden taler med én stemme, sier generalsekretær Espen Stedje. I en uttalelse understreker Foreningen Nordens landsstyre: «Bare sammen kan vi sikre vår trygghet, vår suverenitet og våre felles verdier. I uttalelsen som du kan lese her, understrekes det også at et sterkt nordisk samarbeid er et vern mot forsøk på å svekke vår region, og gjennom felles løsninger, felles strategier og en felles forståelse av våre utfordringer, står vi langt sterkere – både i møte med stormaktsinteresser i Arktis og i den bredere globale sammenhengen.

På tide med felles plan?
Kan Norden – inkludert Grønland og Danmark – sette sine hoder sammen og komme til enighet om en felles, troverdig plan for beskyttelse av Grønland? Ikke som noen opptrapping mot USA, men for å vise at vi sammen utgjør en seriøs aktør i den europeiske delen av NATO, som tar ansvar for egne områder.

Norden må nå tenke delt ansvar på stadig flere felt, og har unike muligheter for dette etter at landene ble samlet i én allianse (og, til og med, i samme NATO-kommando). De nordiske landene trenger selvfølgelig sine andre allierte, men kan samtidig styrke sin stemme i verden, dersom man opptrer som en samlet aktør både før og under en krise.

Solidariteten og de tette båndene i Norden er ikke bare sentimental, men har en reell sikkerhetsverdi. Med en samlet befolkning på 28 millioner, og en økonomi som er blant verdens 10.-12. største, bør Norden i større grad kunne være en samlet og trygg aktør – ikke bare med samlet retorikk, men med delt ansvar for sine områder.