Regjeringen vil samle Norge rundt felles sanger, historier og kulturreferanser gjennom nye veiledende innholdslister i skolen – men glemmer Norden.

Tekst: Foreningen Norden

Innholdslistene er nasjonale forslag til hvilke verk, temaer og tradisjoner elevene skal møte i fag som norsk, samfunnsfag og musikk. De skal støtte arbeidet med verdigrunnlaget og gi elever felles referanser, men i forslagene som nå er på høring, er ikke Norden som region nevnt med ett ord – og nabospråk, nordiske forfattere, musikk og historie er nesten fraværende.

Skolen må speile det nordiske vi-et

Foreningen Norden har derfor levert et høringssvar til Utdanningsdirektoratet der vi er delvis uenige i at listene gir gode felles referanser og støtte til verdigrunnlaget. Når kunnskapsministeren selv begrunner innholdslistene med at barn og unge skal lære om «vår felles kulturarv, historie, tradisjoner og referanser» for å styrke fellesskapet, mener vi det er oppsiktsvekkende at det nordiske fellesskapet nesten ikke finnes i utkastene.

Når kulturarven blir for snever 

I høringssvaret foreslår vi at den nordiske dimensjonen bygges kraftig opp i innholdslistene i norsk, samfunnsfag og musikk. Det handler om alt fra unionstid, språkfellesskap og felles historie, til konkrete forslag om nordiske forfattere, eventyr, viser og musikk – som Astrid Lindgren, H.C. Andersen, Tove Jansson, nordiske folkeeventyr og viser som «Byssan lull» og «Det haver så nyligen regnet». Vårt hovedpoeng er enkelt: Skal skolen bygge felles referanser for framtida, kan vi ikke late som om Norge ikke er del av et større nordisk «vi».