I det nordligste hjørnet av Tyskland vaier Dannebrog over skoler, kafeer og møteplasser. Her bor et dansk mindretall som holder språk og kultur levende – og som bærer på sterke bånd til hele Norden. Men hva betyr egentlig denne tilknytningen i dag, og hvilken rolle spiller de i samspillet mellom nord og sør?

Tekst: Anne M. Fogt

Willkommen im echten Norden står det på det store skiltet som møter oss ved motorvei E45 straks vi har krysset grensen fra Danmark til Tyskland. Velkommen i det ekte Norden, oversetter jeg hoderystende for meg selv. Skal tyskerne nå gjøre enerett på Norden? Ikke lenge etter ser jeg et tog med påskriften Schleswig-Holstein. Der echte Norden. Som barn tilhørte jeg noen år det danske mindretallet i denne tyske delstaten, men etter mange år først i Danmark, siden i Norge, tør jeg påstå at det er vi, de fem landene og de tre selvstyrte områdene nord for den dansk-tyske grensen, som utgjør det ekte Norden. Danmarks generalkonsul i Flensborg, Annette Lind, får meg heldigvis inn på et mer positivt spor.

Hundre årsmøter – en levende tradisjon i Sydslesvig
Generalkonsul Lind er etter hvert blitt godt kjent i Sydslesvig. En viktig del av arbeidet hennes består nemlig i å representere Danmark ved arrangementer i regi av det danske mindretallet både i byene og på landsbygda. Det kulminerer med årsmøtene, og 2025 har i så henseende vært et jubileumsår, for i vår ble årsmøtene arrangert for hundrede gang. Hva er da et årsmøte? Jo, det er helgen til det danske mindretallets årlige fest i mai eller juni, og på omkring 40 steder rundt om i Sydslesvig samler danskene seg til lek, sang, musikk og politikk, det siste ofte i form av tale ved en dansk politiker fra «hjemlandet». Annette Lind er en dame med beina solid plantet i «den jyske muld». Hun kommer fra Nordvestjylland, og hennes mann er avdelingsleder i Lurpak smørmejeri, og ekteparet skifter på å ukependle mellom Danmark og Sydslesvig. Før Annette Lind ble generalkonsul, representerte hun Socialdemokratene i Folketinget. Ett av hennes første oppdrag som konsul var å ta imot kong Frederik og dronning Mary som besøkte Sydslesvig kort tid etter at Frederik ble regent.

– Dette var et meget hyggelig møte. På samme måte som kongehuset har en sterk posisjon i det danske riksfellesskapet, har de også sterke bånd til det danske mindretallet i Sydslesvig og til de nordiske landene, påpeker Annette Lind. Hun påpeker at det blant danskene i Sydslesvig er en genuin interesse for Norden som de føler seg som en del av.

Dette er antagelig en del av forklaringen på hvorfor Foreningen Norden står sterkt i regionen. Foreningen ledes av Anke Spoorendonk med lang fartstid som politiker. Hun er tidligere gruppeleder i landdagen i Kiel for mindretallspartiet Sydslesvigsk Vælgerforening (SSW) og har vært justis-, kultur- og europaminister.

– Vi har bruk for det nordiske fellesskapet for å takle tidens mange utfordringer. Alle roser den nordiske samfunnsmodellen, men vi skal også vise at den duger til noe i praksis, uttalte Anke Spoorendonk til Magasinet Grænsen etter at hun ble leder av Foreningen Norden, Sydslesvig. For henne er det kjennetegnende for nordiske verdier, at vi satser på løsninger til gavn for det felles beste.

For oss i Norden
SSW, med sloganet «Für uns im Norden» (For oss i Norden), fikk ved valget i 2022 fire representanter i Landtag. Jette Waldinger-Thiering, som har vært folkevalgt til Landtag siden 2012, har siden siste valg vært visepresident i Landtag og medlem av Utdanningsutvalget og Europautvalget. Landtag holder til i Kiel, mens Jette bor i den gamle kjøpstaden Egernførde (på tysk Eckernförde) som ligger naturskjønt til på østsiden av Sydslesvig, ut mot Egernførde bukt.

Vi treffer visepresidenten i Egernførde utenfor danskenes medborgerhus, som er nabo med den danske Jes Kruse-Skolen, det danske ungdomshuset, den danske barnehage og de danske eldreboligene.

Når danske, grønlandske og frisiske røtter møtes
Jette Waldinger-Thiering er synlig stolt av å vise oss rundt i dette danske området av byen, spesielt skolen, der hun selv underviste i flere år. Den har vel 300 elever og er dermed en av de største danske skolene i Sydslesvig. Veggene i korridoren og klasserommene vitner om både den danske og den nordiske tilknytningen blant elevene. Her tegner og maler de ikke bare Dannebrog, men også de andre nordiske flaggene. Jette dro til Danmark for å utdanne seg ved lærerskolen i Åbenrå i Nordslesvig. Hun forteller om møtet med et annet mindretall, nemlig sine grønlandske medstudenter. – Jeg kommer fra en dansk familie og hadde ikke vansker med å tilpasse meg, mens det for grønlenderne var vanskelig, og de lengtet hjem. Vi som arbeider med nordiske spørsmål, bør ha i bakhodet hvordan vi integrerer minoritetene, påpeker hun. Selv har hun i Landtag arbeidet ikke bare for den danske minoriteten, men også for den frisiske. Friserne er en vestgermansk folkegruppe, som først og fremst bor i det nordvestlige Holland, men også i kystområdene i Slesvig-Holsten, der det bor om lag 10 000. Friserne har ingen egne representanter i Landtag, men SSW ble i 1948 stiftet som et parti for både det danske og det frisiske mindretallet. Landtag i Slesvig-Holsten får alltid invitasjon til de årlige sesjonene i Nordisk Råd. Under sesjonen i fjor i Reykjavik understreket Jette Waldinger-Thiering at Slesvig-Holstens geografiske nærhet til de nordiske landene ikke bare er en fordel, men også et grunnlag for en lang tradisjon for et godt naboskap.

Slesvig-Holsten – bindeleddet mellom Norden og Tyskland
– Dette forholdet er basert på felles verdier som demokrati, frihet og respekt for menneskerettighetene, sier hun, og legger til at utover viktigheten av at Norden står sammen om sikkerhetspolitikk, er utveksling innenfor utdanning, kultur, innovasjon og bærekraftig utvikling viktig. Her spiller Slesvig- Holsten en aktiv rolle som brobygger mellom Tyskland og de nordiske landene. Brobygging er også det Stefan Seidler, SSW, arbeider med i Forbundsdagen (Bundestag) i Berlin. Seidler ble i februar 2025 gjenvalgt til Forbundsdagen med vel 76 000 stemmer. Det var første gang SSW fikk gjenvalgt et medlem til Forbundsdagen. I en nyttårshilsen til det danske mindretallet understreket han at han arbeider som brobygger ikke bare til Danmark, men til hele Norden. Han prøver hele tiden å henlede oppmerksomheten til politikerne i Forbundsdagen på hvor nyttig det vil være for Tyskland å utvikle samarbeidet med de nordiske landene.

Danskene i Sydslesvig lever midt i et kulturelt krysningspunkt – forankret i Tyskland, men med hjertet og identiteten dypt plantet i Norden. De viser ofte et engasjement for nordisk kultur, språk og samarbeid som kan virke enda sterkere enn interessen vi nordboere selv har for våre danske naboer i sør. Kanskje er tiden inne for selvransakelse: Er vi i Norden flinke nok til å se verdien av denne minoriteten som hver dag styrker båndet til resten av Norden – ut fra Tyskland? Vi har alt å vinne på å utvikle og dyrke det nordiske fellesskapet også sørover — nettopp fordi danskene i Sydslesvig er våre beste talspersoner i Tyskland og videre ut i Europa. Her ligger det et uutnyttet potensial for partnerskap, kulturutveksling og felles innsats for nordiske verdier langt utover grensene vi vanligvis setter.

FAKTA OM SLESVIG-HOLSTEN

Slesvig-Holsten er navnet på den nordligste delstaten i Tyskland. Området strekker
seg fra den dansk-tyske grensen i nord og til Hamburg i sør. Delstaten har omkring
tre millioner innbyggere, og nærmere 51 000 av dem har dansk identitet. Til sammenlikning
har Færøyene rundt 55 000 og Grønland rundt 57 000 innbyggere. Danskene bor i området fra elven Eideren og opp til grensen mot Danmark, det området som i Danmark går under navnet Sydslesvig. De er tyske statsborgere, men kan nå relativt enkelt oppnå dobbelt statsborgerskap. Barna går i danske barnehager og danske skoler, det er danske menigheter, danske biblioteker, eldreboliger og helsetjeneste.

I grensebyen Flensborg kommer den danske avisen Flensborg Avis daglig ut på
dansk, men avisen har også noen artikler og sammendrag på tysk. Folkehøgskolen
Jaruplund litt sør for Flensborg er dansk.
Grunnen til at det bor mange dansksinnede i Sydslesvig, er at både dette området
og Nordslesvig, som strekker seg nord for den nåværende dansk-tyske grensen og
opp Kongeåen, i mange år var dansk.

Etter krigen i 1864 mellom Danmark og Preussen/ Østerrike måtte Danmark gi avkall på hertugdømmene Holsten og Slesvig. Ved fredsforhandlingene i Versailles etter første verdenskrig ble det besluttet at innbyggerne i både Nord- og Sydslesvig skulle få velge selv om de ville høre til Danmark eller Tyskland. Resultatet av valget innebar et flertall i Nordslesvig for å høre til Danmark, mens flertallet i Sydslesvig gikk inn for å høre til Tyskland. I dag bor det rundt 12 000 danske statsborgere med tysk identitet i Nordslesvig. Danskene i Sydslesvig er opptatt av å ta vare på dansk kultur og det danske språk.
Mange av dem ser på seg selv som en del av vårt nordiske fellesskap og ønsker å være Tysklands – og Europas – brobyggere til Norden. Danmarks generalkonsul i Flensborg, Annette Lind, var visepresident i Nordisk råd før den danske regjeringen i 2024 utnevnte henne til å representere danske interesser i grenselandet og vedlikeholde og utvikle relasjoner med det danske mindretallet. Jette Waldinger-Thiering er visepresident i Landtag (delstatens parlament) i Kiel. Her
representerer hun og tre andre danske landdagsmedlemmer Sydslesvigsk Vælgerforening (SSW). Partiet arbeider blant annet for at både det danske og det frisiske mindretallet på rundt 10 000 innbyggere likestilles med flertallsbefolkningen. Som
medlem av landdagens Europautvalg føler Jette Waldinger-Thiering et spesielt ansvar for å tale også Nordens sak i Landdagen.