Mark Carney var nylig på sin første offisielle reise til Norge som Canadas statsminister, der han både besøkte NATO-øvelsen Cold Response i Bardufoss og deltok på et nordisk-kanadisk toppmøte i Oslo. Bakteppet var krig i Ukraina, NATO-utvidelse og nye utspill fra Donald Trump. Nå må de mellomstore landene styrke sitt samarbeid, var budskapet.

Tekst: Foreningen Norden

Norden blir stadig mer integrert, etter at Norden ble samlet i NATO i 2024 – som betød at hele Norden var samlet i én allianse for første gang siden Kalmarunionen for 500 år siden. Det forandrer både sikkerhetspolitikken, hverdagsberedskapen og hvordan vi bør tenke om «vi» i Norden. Møtet med den kanadiske statsministerens var nettopp et tydelig bilde på Nordens økende relevans, i lys av Carneys kjente budskap om at de mellomstore må styrke sitt samarbeid.

I disse dager har Norden og NATO-allierte deltatt på Cold Response 2026, der de blant annet har øvd på å ta imot sårede fra Finland til Nord-Norge. Behovet for sikkerhetspolitisk samkjøring har blitt åpenbart i lys av russisk krigføring i Ukraina. I tillegg har Donald Trumps trusler i retning Grønland – som er en del av Norden – vist at et tett, samkjørt Norden er verdifullt, utover det rent militære. 

Norden er til sammen en av verdens ti største økonomier, med en høykompetent befolkning. Vi deler verdigrunnlag, historie, politiske modeller og ikke minst språk – et betydelig fortrinn. 

Om vi klarer å holde på skandinavisk, uten å bytte om til engelsk, er vi over 20 millioner som kan snakke sammen på vårt eget språk. Det gir oss alle friheten til å bruke Norden som vårt hjemmeområde for jobb og studier – og det er et klart fortrinn for de nordiske forsvarene. Nabospråk gir tempo og bygger tillit – når viljen til å forstå er der.

I tillegg er Norden som region preget av at vi stoler på hverandre, og gjennom mer nordisk samarbeid kan vi få et større og mer handlekraftig vi. En felles region med 28 millioner innbyggere. Planene må legges i fellesskap om vi skal handle i fellesskap under en krise. Dette kan vi bidra til på flere nivåer – utover politiske toppmøter. 

Vi er vant til å lese «slik påvirkes Norge» i sammenhengen med Ukraina-krigen eller Trump-administrasjonens nyeste påfunn. Vi bør stadig oftere stille oss spørsmålet «hvordan påvirkes Norden?».