Morten Nordhagen Ottosen og Rasmus Glenthøj harskrevet boken «Union eller undergang, kampen for et forenet Skandinavia». På grunnlag av et omfattende kilde- og arkivarbeid bringer de to historikerne frem en helt ny historie om den politiske skandinavismen mellom ca. 1814 og 1870. 

Forfatter Morten Ottosen forteller at det var en styrke at han sammen med kollega Rasmus Glentjøj fikk behandle Skandinavismen med både norsk og dansk perspektiv. På den måten kunne deres kunnskap om dansk, norsk og svensk historie smeltes sammen og blikket heves fra et rent nasjonalt perspektiv.

–Tidligere har boktitlene om Skandinavismen typisk vært «Skandinavismen iNorge», «Skandinavismen i Danmark» og «Skandinavismen i Sverige», men skandinavismen er i sakens natur transnasjonal. Vi håpet at det å være to stykker, en nordmann og en danske kunne gi rom for nytolkninger av kjent stoff.Men at vi skulle finne helt nye og sensasjonelle kilder i researchprosessen, det er mer enn det vi våget å håpe på, ler Ottosen.  

‍

Europas ledere ville ha et forent Skandinavia 

Mellom 1814 og 1870 fikk tidens nasjonale samlingsideologi og undergangsfrykt ledende politikere og kongelige til å arbeide for å forene Sverige, Norge og Danmark. Hemmelige forhandlinger ga konkrete forfatningsutkast, som viste hvordan unionen skulle se ut. Men skandinavismen ble allikevel aldri realisert. Det har fått historikere til å avskrive den som en svermerisk fantasi, og betrakte dagens tre skandinaviske nasjonalstater som historiens uunngåelige endepunkt. 

Men noen svermerisk fantasi, er langt fra sannheten om Skandinavismen ca 1814 – 1870. Ottosen og Glenthøjs grundige arbeid viser at det ikke bare politikere og kongelige i de skandinaviske landene som støttet skandinavismen, men også monarker og ledende statsmenn idet øvrige Europa, fremst blant dem Bismarck, Napoleon III, dronning Victoria, og Camillo di Cavour og kong Victor Emanuel i Italia.  

‍

Historien må skrives om  

Boka Union eller undergang forteller også en helt annen historie om Skandinavia og viser alvorlige planer om krig, statskupp og kidnapping av den danske kongefamilien. Det skulle gi revolusjon og innsettelse av kongen av Sverige og Norge på den danske tronen, og bane veien for det forente Skandinavia. Det var nærere på å skje enn man hittil har visst.     

Historikerne Ottosen og Glenthøj har funnet to revolusjonsplaner som siktet mot å fjerne Christian IX av Danmark og gjøre KarlXV av Sverige og Norge til konge av et forent Skandinavia.  

Forfatterne gjorde arkivsøk ganske tidlig i forskningsprosessen, men det var først etter en tid at de for alvor forsto den virkelige sammenhengen for flere av de oppsiktsvekkende dokumentene de hadde funnet.  

 – Vi fant to dokumenter som rett og slett var revolusjonsplaner. Det ene dokumentet ligger i en privat samling i KungligaBiblioteket, og det andre lå i det svenske kongehusets arkiv. Den første planen har for så vidt vært kjent, men ikke blitt forstått og enda mindre blitt tatt alvorlig. Det skyldes også at den har blitt sett med svært nasjonale danske og svenske briller. Den andre planen, fra kongehusets arkiv, er tidligere ikke tidligere brukt i historieskrivningen, sier Ottesen.

Ottosen forteller at det var en god dag på jobb da han og kollega Glentjøj begynte å forstå at planene passet inn som brikker i et større bilde. At det var et tidkrevende erkjennelsesarbeid, som resulterte i et stort «eureka».  

Blant de som medvirket til revolusjonsplanene var aktører fra den absolutte toppen av dansk politikk, som også hadde hemmelige forbindelser til Bismarck.  

– Vi har fått tilgang til flere dokumenter som bekreftet at Bismarck hadde stått i forbindelse med flere danske og svenske og skandinavister, som han brevvekslet med og møtte, forteller Ottosen. Og det hadde nøye sammenheng med revolusjonsplanene.  

Dette er med andre ord planer som skal tas alvorlig, på samme måte som andre forsøk på å forene Skandinavia på en mer stueren politisk og diplomatisk vei. 

Det kan derfor være behov for en betydelig revisjon av synet på den politiske skandinavismens rolle og betydning, med tanke på støtten og hvor nære det var en realitet.  

BLI MEDELEM I FORENINGENNORDEN! 

‍

Boken er illustrert med en propagandaillustrasjon fra den første slesvigske krig i 1848. Frivillige nordmenn og svensker kjempet på dansk side mot Preussen.

‍

RASMUS GLENTHØJ, lektor ved Syddansk Universitet i Odense og  

MORTEN NORDHAGEN OTTOSEN, førsteamanuensis  

ved Krigsskolen/Forsvarets høgskole i Oslo  

har skrevet skandinavismens dramatiske historie på nytt.

‍