Hvor forsvant den nordiske tilliten?

For det nordiske samarbeidet bør koronaviruset være en vekker. I krisetider står hvert enkelt land seg selv nærmest. Dette så vi under flyktningkrisen i 2015, hvor koordinering og samarbeid var fraværende i Norden.

Håndteringen av koronapandemien er dessverre en repetisjon av det mislykkede samarbeidet og nok et tilbakeslag for det nordiske fellesskapet.

Tillit til hverandre og til myndighetene anses vanligvis å tilhøre de «nordiske verdiene». Ifølge en rapport (2017) fra Nordisk ministerråd er tilliten Nordens største ressurs. Tilliten til de nasjonale myndighetene har riktignok vært sterk i alle de nordiske landene siden krisen brøt ut, men tilliten mellom de nordiske landene, både mellom stater og befolkningene, er kraftig redusert. Politikernes og andre beslutningstageres kommentarer, for ikke å snakke om diskusjonen i sosiale medier, er dyster lesning hvor det nordiske felleskapet glimrer med sitt fravær.

Ønsker du å støtte det nordiske samarbeidet? Bli med i Foreningen Norden!

Hvordan skal man gjenoppbygge tilliten og styrke fellesskapet?

Statsministerne etterlyste høsten 2019 en ny visjon for det nordiske samarbeidet 2030, og den ble utarbeidet av de nordiske samarbeidsministrene og Nordisk ministerråd i år. Visjonen om at Norden skal være verdens mest integrerte og sosialt bærekraftige region i 2030, ble presentert før koronakrisen og har tre grunnpilarer:

  1. Et grønt Norden. Målsettingen er en grønn omstilling av samfunnet som bygger på karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.
  2. Et konkurransedyktig Norden. Statene skal fremme grønn vekst basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrasjon.
  3. Et sosialt bærekraftig Norden. Målet er en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.

Målsettingen er selvfølgelig prisverdig, men krisen har vist at det finnes store svakheter i samarbeidet, og visjonen virker fjern. For å realisere visjonen oppfordres det til et sterkt samarbeid innen miljø- og klimaområdet, som i praksis betyr store omfordelinger i det offisielle nordiske samarbeidsbudsjettet.

Kutter i budsjettene

De første tiltakene er allerede presentert i budsjettplanene for 2021–24 og viser at kultur- og utdanningsområdet nedprioriteres. Ifølge forslaget skal 23 prosent av bevilgningene for det nordiske kultursamarbeidet avskaffes og omfordeles til miljøprosjekter i stedet. Nedskjæringene skal gjennomføres etappevis, og kultursamarbeidet mister rundt 128 millioner kroner og utdanningsområdet cirka 114 millioner kroner. Det foreslås at miljøsamarbeidet får en tilleggsbevilgning på 76 millioner kroner.

Nedskjæringene, som rammer de nordiske kulturaktørene, forsvares med at kultur og utdanning forblir et av de største samarbeidsområdene også i fremtiden. Imidlertid rimer formuleringen om et sosialt bærekraftig Norden dårlig med planen om å spare inn på kulturområdet, som i over 100 år har blitt betraktet som selve limet i det nordiske fellesskapet.

Siden Foreningene Norden (i Danmark, Norge og Sverige) ble stiftet i 1919 har de nordiske landene iblant stått i ulike leire og valgt forskjellige sikkerhetspolitiske og økonomiske løsninger, men det folkelige samholdet og solidariteten er bygd på en felles historisk og kulturell bakgrunn.

Miljø trenger ikke gå på bekostning av kultur

I kjølvannet av koronakrisen burde man ikke ødelegge grunnmuren i det nordiske samarbeidet. Uten kunnskap og forståelse for hverandre er det vanskelig å effektivisere samarbeidet innen nye områder. Miljø- og klimasamarbeidet skal naturligvis styrkes, men det kan ikke skje på bekostning av kultur og utdanning.  

Risikoen er stor for at vi får se tiltak som kraftig vil skade kultur- og utdanningsområdet, men som vil innebære liten eller ingen langsiktig nytte innen miljø- og klimaområdet.  

Felles nordiske grønne løsninger innen transport og infrastruktur kan uansett ikke gjennomføres innenfor rammen for det offisielle nordiske samarbeidsbudsjettet som er på cirka 1,35 milliarder kroner (en kostnad på cirka 53 kroner per nordbo), men vil kreve egne bevilgninger fra hvert enkelt land.  

Det kreves langsiktige investeringer for å bygge ut grenseoverskridende grønne prosjekter. Her kunne regjeringene involvere Den nordiske investeringsbank og datterselskapet Nefco som begge er nordiske fremgangshistorier når det gjelder grønne investeringer og grønn tilvekst.

Må styrke fellesskapet

For å gjenoppbygge tilliten mellom landene kreves det en bevisst satsning på programmer og prosjekter som styrker fellesskapet. Foreningene Norden forvalter tre viktige programmer:

  • Nordjobb (formidling av sesongarbeid, bolig og fritidsprogram til nordiske ungdommer)
  • Norden i skolen (en undervisningsplattform på fem hovedspråk i Norden med formål om å styrke den skandinaviske språkforståelsen)
  • Nordisk litteraturuke (som gjennom høytlesning løfter frem nordisk litteratur i Norden og verden for øvrig

Alle tre er finansiert av Nordisk ministerråd. Det er et velfungerende trekløver som stimulerer mobilitet i regionen, styrker språkfellesskapet og kunnskapen om nabolandenes kultur. Det siste programmet har ministerrådet for kultur strøket i sitt budsjettforslag for 2021.

I stedet for å kutte budsjettene burde regjeringene prioritere a) mobilitet, så ungdom får muligheten til å lære mer om sine nordiske naboland, b) kultur- og undervisningsprogram, som retter seg til både til enkelte målgrupper og når ut til den brede allmennhet for å skape et sosialt bærekraftig Norden. Ingenting hindrer at miljø- og klimaspørsmålene inngår i en slik satsing.

Nordisk samarbeid behøver flere midler, ikke færre. Nordisk ministerråds budsjett har minsket i løpet av de siste tiårene, spesielt hvis man sammenligner med veksten i de nordiske landenes BNP. Rent faktisk har ministerrådets budsjett blitt halvert på noen tiår.  

Arenaer for fordypet samarbeid eksisterer. De såkalte nordiske perlene, de bilaterale møteplassene: Hanaholmen (Finland), Biskops-Arnö (Sverige), Voksenåsen og Lysebu (Norge) og Schæffergården (Danmark) egner seg utmerket til dette formålet. Dessuten har Nordiska ministerråd kulturinstitusjoner i Helsingfors, Mariehamn, Reykjavik, Tórshavn og Nuuk. Foreningene Norden dekker hele regionen med sine distrikts- og lokalforeninger.

Vi behøver ikke å finne opp hjulet på nytt. Utgangspunktet bør være at vi skal bygge opp tilliten mellom de nordiske landene og selvstyreområdene på det vi har felles og øke forståelsen for det som skiller oss fra hverandre.

Av

Hrannar Björn Arnarsson  

Styreleder for Foreningen Norden Island og leder for Foreningene Nordens Forbund 2020

Marion Pedersen

Styreleder for Foreningen Norden Danmark

Åsa Torstensson

Styreleder for Foreningen Norden Sverige

Juhana Vartiainen

Styreleder for Pohjola-Norden, Finland

Rune Mørck Wergeland

Styreleder for Foreningen Norden Norge

Turid Christophersen

Styreleder for Foreningen Norden Færøyene

Majken Poulsen Englund

Styreleder for Foreningen Norden Åland

Jens Kristian Øvstebø

Foreningene Nordens Ungdomsforbund

Relaterte artikler

No items found.
Nyhetsarkiv