Flere kompetansemål om nabospråk

Tid til dybdelæring har vært et sentralt mål med Fagfornyelsen. Helt fra begynnelsen har det derfor vært et uttalt mål om færre kompetansemål. I læreplan for norskfaget har 161 kompetansemål blitt til 95.

-      Vi kan være stolte over at våre innspill om nabospråkforståelse har bidratt til flere og bedre kompetansemål på dette feltet, sier Heidi Lønne Grønseth, rådgiver for utdanning og språk. - Vi så fort at nabospråkmålene var under sterkt press. I første utkast til nye læreplaner var det også svært tynt.

‍

Med innspill gjennom hele prosessen

Gjennom hele prosessen har Foreningen Norden argumentert for at forståelse av muntlig og skriftlig nabospråk må ha eksplisitte kompetansemål i læreplanen. Dette for å sikre at alle elever skal ha tilgang til det nordiske kultur- og språkfellesskapet og til det nordiske studie-og arbeidsmarkedet. I siste innspillsrunde påpekte Foreningen Norden at forståelse av muntlig nabospråk var fjernet, og nå er dette tatt med igjen. Det ble også lagt til et ekstra kompetansemål om nabospråk på 10.trinn.

Fagfornyelsen kunne også vært en anledning til å innarbeide et nordisk perspektiv i læreplanverket, men denne sjansen har Kunnskapsdepartementet latt gå fra seg.

-      Det endelige resultatet er ikke godt nok. Norden som begrep er ikke nevnt i det hele tatt, og dermed mangler det nordiske perspektivet og det underliggende formålet med nabospråkforståelse. Dette har også vært et problem i de nåværende læreplanene, sier generalsekretær Espen Stedje. - Det er også langt igjen før Helsingforsavtalen er innfridd, når de nye læreplanene ikke nevner at elevene skal lære om Nordens øvrige språk og om nordisk kultur og samfunnsforhold.

‍

- Brudd på Helsingforsavtalen

Siden arbeidet med Fagfornyelsen startet i 2016 har Foreningen Norden fulgt med og deltatt med innspill i alle faser av prosessen. I et møte med Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i slutten av september, la Foreningen Norden frem sin bekymring.

-      Som nordisk samarbeidsminister skulle en kunne forvente at Sanner tok ansvar for oppfølging av Helsingforsavtalen generelt, og på sitt eget ansvarsområde spesielt. Det offisielle nordiske samarbeid må være mer enn flotte ord om samhold og utvikling. Ordene må realiseres og ned i nasjonale styringsdokumenter for at det nordiske samarbeidet skal kunne videreføres og utvikles, påpeker Stedje.

‍

Norden i de nye læreplanene, i kraft fra 2020/2021:

Læreplanen i norsk (NOR01-06)

Kjerneelementer, Tekst i kontekst:

«[..] De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk.»

Kompetansemål:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Etter 7. trinn:

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Etter 10. trinn:

• lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk

Etter Vg1/Vg2/ etter Vg3 påbygging

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

‍

Læreplanen i samfunnskunnskap (SAF03-01)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive korleis organiseringa av samfunnet og arbeidslivet i Noreg har endra seg, og drøfte korleis den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringar enkeltpersonar og samfunnet står overfor

‍

De nye læreplanene finner du i sin helhet her

‍

‍

Foto: Yadid Levy/norden.org