Høringssvar om kjerneelementene i skolefagene

Fagfornyelsen i læreplanverket danne seg et bilde av hvordan kunnskap om nordisk språk, kultur og samfunn skal inngå i kjerneelementene, påpeker Foreningen Norden i sitt høringssvar til Utdanningsdirektoratet.

For å overholde nordiske avtaler og målsetninger må disse arbeides inn i læreplanverket gjennom tydelige kompetansemål.

Allerede nå må gruppene som arbeider med Fagfornyelsen i læreplanverket danne seg et bilde av hvordan kunnskap om nordisk språk, kultur og samfunn skal inngå i kjerneelementene, påpeker Foreningen Norden i sitt høringssvar til Utdanningsdirektoratet. Flere andre institusjoner har også reagert på manglende nordisk perspektiver.

Fagfornyelsen – andre runde innspill til kjerneelementene i skolefagene

Følgende innspill er oppført under seksjonene for Norsk og Samfunnsfag, geografi og historie, samt Temaer på tvers av fag:

Foreningen Norden har ingen kommentarer til foreliggende utkast til kjerneelementer, foruten en påminnelse til kjerneelementgruppa om behovet for å allerede på dette stadiet danne seg et bilde av hvordan kunnskap om nordisk språk, kultur og samfunn skal kunne inngå i kjerneelementene gjennom konkrete kompetansemål.


Ettersom det ikke ble innarbeidet et eksplisitt nordisk perspektiv i Overordnet del – verdier og prinsipper, er det avgjørende at kunnskap om Norden sikres alle elever gjennom konkrete kompetansemål i læreplanene.

Med Helsingforsavtalen har Norge forpliktet seg til å gi alle elever undervisning om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold gjennom skolen og utdannelsen (Helsingforsavtalen, art. 8).  Med Deklarasjon om nordisk språkpolitikk søker de nordiske landene å opprettholde de nordiske språkene som Nordens samfunnsbærende språk, og å styrke nabospråkundervisningen i skolen (norden.org).

Også Norges formannskap i Nordisk ministerråd 2017 og presidentskap i Nordisk råd 2018 har hatt nordisk språkforståelse og samarbeid om utdanning som prioriterte områder:

«Et nordisk språkfelleskap og god forståelse av nabospråk fremmer også et nordisk utdanningsfelleskap og et felles nordisk arbeidsmarked. Grunnlaget for å forstå andre skandinaviske språk bør legges tidlig. Derfor er barn og unge, og deres lærere, den viktigste målgruppen i det nordiske språksamarbeidet.» (Program for utdanning og forskning – Norges formannskap i Nordisk ministerråd 2017).

«Språk og kultur er nøkkelen til nordisk samhørighet og mobilitet. Felles språkforståelse styrker den nordiske identiteten og det nordiske fellesskapet. Barn og unge skal ha kjennskap til nordisk kultur, historie, samfunn og språk. I 2018 vil presidentskapet oppfordre lærere og skoleledere til å sette Norden og nordiske språk på timeplanen.» (Norges presidentprogram for Nordisk råd 2018).

For å overholde avtalene og målsetningene må dette arbeides inn i læreplanverket gjennom tydelige kompetansemål.


Perspektiver og tverrfaglige tema:

Kunnskap om Nordens språk, kultur og samfunnsforhold, samt det nordiske samarbeidet bør sees som relevant både under de tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap samt under identitet og kulturelt mangfold-perspektivet i Overordnet del.

Det nordiske språk- og kulturfellesskapet er en integrert del av norsk språk, historie, kultur og identitet. Verdier vi bygger samfunnet på og regner som sentrale for Norge, deler vi også med våre naboland. Et tett offisielt nordisk samarbeid legger premissene for et felles nordisk studie- og arbeidsmarked og et integrert næringsliv i Norden. Det nordiske samarbeidet er nødvendig for å finne felles løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. Det er bred politisk enighet om at det nordiske samarbeidet er verdifullt, og det har stor folkelig støtte (Ett värdefullt samarbete: Den Nordiska befolkningens syn på Norden, 2017).

Kunnskap om Norden er avgjørende for å kunne ta aktivt del i og videreutvikle dette. Det nordiske samarbeidets betydning og utbredelse må imidlertid synliggjøres for at oppvoksende generasjoner skal få ta del i og videreføre det.

Mulighet til alle gjennom kompetansemål:
Nabolandene følger opp Helsingforsavtalen på hver sin måte i sine læreplanverk. Resultatet av fagfornyelsen vil sende tydelige signaler, positive eller negative, til de nordiske avtalepartene om Norges forpliktelse til traktaten spesielt, og det nordiske samarbeidet generelt. Holdningen til det nordiske samarbeidet og dets betydning sendes selvfølgelig også til skolesektoren, skoleeiere, skoleledere, lærere og elever, samt lærerutdanningene og fremtidens lærere. Derfor er det viktig at dette tas med i vurderingene allerede nå.

Det kan ikke overlates til skoleeier, -leder eller læreres bevissthet eller prioritering om elevene skal få undervisning om Nordens språk, kultur og samfunn. Kunnskapen og kompetansen må være alle elever forunt og må derfor eksplisitt inn i læreplanverket. Slik sikres de enkelte elevers forutsetninger for, og tilgang til, Nordens kulturfellesskap og felles studie- og arbeidsmarked. Slik legges også grunnlaget for fremtidens nordiske samarbeid og samfunnets utvikling.

Med vennlig hilsen
Foreningen Norden v/Heidi Lønne Grønseth, 

rådgiver innen utdanning og språk


Høringssvaret kan også leses på utdanningsdirektoratets nettsider

— — —

Foreningen Norden er ikke alene om å påpeke det manglende nordiske perspektivet i utkastet til kjerneelementer for skolefagene som nå foreligger:

Landslaget for norskundervisning uttaler:
«Kompetansemålet om nabospråk er tatt bort. I nåværende læreplan har vi nabospråk i alle trinn i planen. Å fjerne nabospråk fra kjerneelementene og fra læreplanen i norsk innebærer mest sannsynlig at norske ungdommers nabospråkforståelse blir enda dårligere enn den er i dag. Det mener vi er et tap for norske ungdommer og det norske samfunnet. Det har stor verdi at vi kan kommunisere på vårt eget morsmål med andre som snakker dansk og svensk, til sammen et språkområde med 20 millioner mennesker. Det nordiske språkfellesskapet knytter oss til et nordisk fellesskap som har historisk, politisk og kulturell verdi. Nordisk Ministerråds språkdeklarasjon fra 2006 slår fast at nabospråksundervisning skal inngå i skole og utdanning i alle de nordiske landene.

I den nordiske språkdeklarasjonen står det at “Nordisk språkpolitikk tar utgangspunkt i at alle nordboere har rett til (….) å tilegne seg forståelse av og kunnskaper om et skandinavisk språk og forståelse av de øvrige skandinaviske språkene, slik at de kan delta i det nordiske språkfellesskapet”. Ett av målene som er formulert er “at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk”, noe man skal oppnå blant annet ved at “nabospråksundervisningen i skolen styrkes, samt undervisningen i skandinaviske språk som hjelpespråk og fremmede språk.» (Nordisk språkdeklarasjon 2006, s. 62-63, våre uthevinger).

Det er uheldig at vi gjennom en ny læreplan i norsk kan komme til å bryte med den nordiske språkdeklarasjonen som det eneste av alle de nordiske landene. Vi foreslår derfor at arbeid med nabospråksforståelse videreføres og legges inn i kjerneelementene for norskfaget både på 4. trinn og på 10. trinn, eventuelt også på vg2/3. Det viktigste er den faktiske forståelsen av de skandinaviske språkene muntlig og skriftlig, og det bør primært dreie seg om å forstå samtidens språk og tekster på de andre skandinaviske språkene.»

Norsknytt (tidsskrift for norskfaget på ungdomstrinnet) uttaler

«Kjernekomponenten «Språksituasjonen i Norge» virker i navnet for begrensende, så vi foreslår denne benevningen erstattet med en kapitteloverskrift fra stortingsmeldingen Mål og meining, nemlig «Det norske og nordiske språklandskapet». En slik overskrift vil skape bedre balanse mellom samisk, minoritetsspråk, svensk og dansk enn det som finnes i utkastet. Språkforståelsen blant unge i Norden er synkende, og det må fortsatt være et mål at nordmenn, svensker og dansker kan kommunisere med hverandre uten å måtte ty til engelsk. For øvrig er det flott at både bokmål og nynorsk er nevnt i omtalen av kjerneelementene. Kjerneelementet «Det norske og nordiske språklandskapet» bør også omfatte norsk i samspill med andre språk. Norskfaget fortjener å ses i en større sammenheng.»

(..)

«Vi mener at verdien «identitet og kulturelt mangfold» fra overordnet del bare til en viss grad er ivaretatt. Vi reagerer negativt på at den nordiske identiteten er nedtonet, og vi ser på arbeidet med å forstå svensk og dansk som er kjærkommen anledning til å arbeide mer bevisst med lese- og lyttestrategier også på videregående.»

Høgskulen i Volda, seksjon for norsk i lærarutdanningane uttaler:

«Norden og det nordiske perspektivet er så langt ikkje nemnt i det heile i planutkastet. Det bør inn i det vidare arbeidet. Under «kultur, identitet og mangfold» bør det i alle fall inn, og det bør inn i språklege «nivåframstillingar som til dømes dette: «lokal, nasjonal, nordisk og internasjonal kulturarv».»

Høgskolen i Østfold (norskseksjonen) uttaler:

«Det nordiske perspektivet MÅ inn! Det er et svært viktig kjerneelement i norskfaget.»

Faggruppen Lese, skrive, norsk i Utdanningsetaten Oslo kommune uttaler:

«Siden forholdet mellom dagens kompetansemål, hovedområder og kjerneelementene slik de her er formulert er uavklart, er det viktig å påpeke at det nordiske perspektivet ikke må utelates i denne revisjonen av læreplanen.

Det virker underlig å ikke trekke frem det nordiske språk og kulturfellesskapet når kjerneelementer i norskfaget formuleres. Kjennskap til svenske og danske burde naturlig inngå som del av norskfagets kjerneelementer. En kort formulering om «tekster fra svensk og dansk», eller bare «fra de andre skandinaviske språkene» burde det være plass til uten å ta noe ut. Vårt kulturfelleskap med Danmark er en del norskfaget. Henrik Ibsen inngår naturlig i dansk kanon.

Den danske læreplanen formulerer et nordisk aspekt i formålet: «Eleverne skal i faget dansk have adgang til deskandinaviske sprog og det nordiske kulturfællesskab. https://www.emu.dk/sites/default/files/Dansk%20-%20januar%202016.pdf»

Hvaler ungdomsskole uttaler:

«Hva med nabospråk? Hvorfor er ikke dette interessant lengre? Vi har jo et stort nordområde som er et utgangspunkt for samarbeid, handel og fellesskap.»

Lillehammer videregående skole, avd. sør uttaler:

««Tekst i kontekst»: Trenger vi en avklaring av tekstbegrepet? I beskrivelsen av dette kjerneelementet mener vi det går uklart frem om «tekst i kontekst» gjelder kun skriftlige tekster, eller både muntlige og skriftlige. I skissen står det videre at «Elevene skal tolke, reflektere, analysere, vurdere og undre seg over tekster fra nåtid og fortid, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre språk». Hva med tekster i original på andre nordiske språk?»

Bergen katedralskole uttaler:

«Kva med nabospråkforståinga?»

Lillestrøm videregående skole uttaler:

«Hvor er det blitt av nabospråkene? Er vi ikke forpliktet, med bakgrunn i nordisk språkpolitikk, til å styrke språkforståelsen mellom de nordiske landene? Vi mener dette må inn i kjerneelementene.»

Orkdal videregående skole uttaler:

«Vi savner sammensatte tekster og tekster fra andre nordiske språk i dette kjerneelementet (…) Vi savner et eget kulepunkt om nabospråk.»

Relaterte artikler

No items found.
Nyhetsarkiv