Høringssvar: Med rett til å mestre

Foreningen Nordens høringssvar om NOU 2019:25 Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring, 01.07.2020

Foreningen Norden stiller seg kritiske til forslaget om å redusere timeantallet i norskfaget, blant annet for å gjøre plass til økt timeantall i engelskfaget.

Nylig la regjeringa fram et forslag til ny språklov (Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova)), med det hovedformål å sikre norsk språk som nasjonalt hovedspråk. At «engelsk utgjer eit press mot det norske språk på fleire sentrale samfunnsområde» ligger som grunntone i forslaget. Det er vanskelig å ikke se Lied-utvalgets forslag til svekket antall timer norsk og styrket antall timer engelsk i videregående opplæring i forbindelse med dette.

De fleste elevene i norsk skole skal ut i studier og arbeidsliv i Norge og Norden, og vil ha norsk som arbeidsspråk. Et tett offisielt nordisk samarbeid har lagt premissene for et felles nordisk studie-og arbeidsmarked og et integrert næringsliv i Norden. Det nordiske samarbeidet er nødvendig for å finne felles løsninger på fremtidens lokale og globale utfordringer. Foreningen Norden har gjennom hele prosessen med fagfornyelsen argumentert for at kunnskap om Norden og nabospråkforståelse må ha en tydelig plass i grunnopplæringa, inkludert videregående opplæring, for å gi alle elever tilstrekkelig kompetanse og lik mulighet til å ta del i det felles nordiske studie- og arbeidsmarkedet, deltakelse og videreutvikling av det nordiske kultur- og språkfellesskapet samt videreføring av det nordiske samarbeidet. Undersøkelser har vist at nabospråkforståelsen blant unge har blitt svakere og at nabospråkundervisning ofte har blitt nedvurdert og/eller nedprioritert i en ellers presset norskfaglig hverdag. En reduksjon i antall timer i norskfaget vil kunne legge ytterligere press på dette.

I Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova) sier § 8 Skandinaviske språk at «Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i munnleg eller skriftleg kontakt med det offentlege. Offentleg organ kan svare på norsk». Paragrafen støtter opp om målet i Deklarasjon om nordisk språkpolitikk om at «En nordisk språkpolitikk bør derfor sikte mot at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk». Kulturdepartementet mener i meldingsdelen av proposisjonen at

«gjensidig forståing av grannespråka må forsterkast, og forventningar om dette bør òg inn i norsk rett. Det er også viktig å understreke at framlegget til § 8 er med på å tryggje stillinga til norsk, ettersom den nordiske språkforståinga gjer det unødvendig å ty til engelsk mellom menneske med ulike morsmål. Med framlegget til føresegn gjev departementet status og tyngd til grannespråksforståinga: Det vil seie at det er å vente at det offentlege Noreg forstår dansk og svensk så godt at desse språka kan brukast i kontakt med det offentlege. Det er òg rimeleg å vente at skandinaviske borgarar forstår norsk. Offentlege organ kan sjølvsagt svare på norsk, og dette går fram av paragrafen. Departementet gjev Foreningen Norden rett i at framlegg til føresegn er ei «forventning om at nabospråkforståelsen skal holdes i hevd», og at dette bør reflekterast i politiske vedtak framover. Språklova sikrar ein språkpolitikk i fleire sektorar som tek vare på dei verdiane som ligg i den skandinaviske kulturfellesskapen» (Prop. 108 L Lov om språk (språklova), s.117).

I og med forventningen om at nabospråkforståelsen i Norge skal holdes i hevd, og at de unge bør få lik tilgang til Nordens kultur- og språkfellesskap og studie- og arbeidsmarked, mener Foreningen Norden at norskfaget i videregående opplæring må styrkes, ikke svekkes.