En læreplan uten nordiske perspektiver

I det nye forslaget til læreplan er alle ambisjoner om muntlig dialekt- og nabospråksforståelse tatt bort fra norskfaget, og i samfunnsfag glimrer det nordiske perspektivet fremdeles med sitt fravær. I en tid da nabospråksforståelsen blir stadig dårligere, er det viktig at læreplanene inneholder ambisjoner om nordisk dialekt- og språkforståelse.

Læreplanene har lenge forpliktet lærere til å ta Norden og nabospråkene inn i norske klasserom. Undervisning om Norden og nabospråkene er helt i tråd med Helsingforsavtalen, en forpliktende traktat mellom de nordiske landene, og Foreningen Norden mener det er ekstra viktig å styrke nordenundervisningen i skolen i en tid da svensk og dansk barne-tv dubbes til norsk. Vi kunne forventet en økt vilje til å satse på Norden i en tid da nabospråksforståelsen blir stadig dårligere (se for eksempel rapporten Håller språket ihop Norden?) og da politisk polarisering fører til at samarbeidsavtaler som EU, FN og NATO står svakere enn før. I stedet ser vi i at mål om muntlig nabospråksforståelse og forståelse av øvrig talemålsvariasjon er fullstendig fraværende i det nye forslaget til læreplan i norsk og samfunnsfag.

I det forrige forslaget til kjerneelementer i norskfaget læreplanen sto «å møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster», noe som ser ut til å ha falt bort. I dagens formulering står det at “[e]levene skal [...] kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge”. Ambisjoner om å forstå nabospråkene er altså tatt bort til fordel for en ambisjon om at skoleelever i Norge skal forstå språksituasjonen.Vi mener at forståelse av nordisk talemålsvariasjon som dialekter, sosiolekter og nabospråk bør integreres i norskundervisningen, i tillegg til at det bør integreres sømløst i andre fag gjennom for eksempel digitale metoder. Å fjerne ambisjonen om at norske barn skal forstå norsk talemålsvariasjon og talte nabospråk fra læreplanen, vil svekke norsk språklig kulturarv og bidra til å lukke døra for et fellesnordisk arbeidsmarked og for samarbeid på tvers av de nordiske landene for framtidas generasjoner. I tillegg bidrar det til å frata dem muligheten til å nyte godt av en rekke kulturprodukter og utdanningsmuligheter, for ikke å snakke om muligheter for vennskap på tvers av Nordens grenser. I tillegg er det er i strid med Helsingforsavtalen.

Tidligere læreplaner (NOR1-05) har oppført under kompetansemål etter 4. trinn at eleven skal kunne “forstå noe svensk og dansk tale”. Denne ambisjonen, som vi i Foreningen Norden allerede synes var skuffende lav, er nå fjernet. Vi ser også at punktet om å ”møte begge målformer og nabospråk ved å lytte til og lese tekster” som i sisteutkastet til kjerneelement i norsk var oppført under 8.-10. trinn, også har blitt fjernet. Hvorfor læreplangruppa mener at norske skoleelever ikke lenger har behov for å forstå talemålsvariasjon, er vanskelig å forstå. Vi minner om at “begge målformer” ikke regnes som talespråk og at Norge har et dialektmangfold som skoleelever bør møte i skolesammenheng. Definisjonene "norsk", "dansk" og "svensk" er først og fremst gjort på bakgrunn av geografiske kriterier, og mange skandinaviske språkforskere ser på de skandinaviske språkene som dialektale variasjoner av ett språk. Foreningen Norden mener at denne oppfatningen også bør fremmes i skolen for å styrke nabospråkenes posisjon.

Til sammenlikning har læreplanen i dansk følgende kompetansemål etter 2. og 4. klasse: “Eleven kan med udgangspunkt i eget sprog forstå lette norske og svenske ord og udtryk” (2. klasse) “Eleven kan forstå enkle norske og svenske film, hjemmesider og andre tekster” (4. klasse). Læreplanen har også som mål etter 6. klasse at elevene skal kunne kommunisere med nordmenn og svensker i enkle situasjoner. Det er ingen grunn til at elever i Norge ikke skal få samme muligheter som sine jevnaldrende i nabolandene til å opparbeide nabospråkforståelse i tidlig alder.

Foreningen Norden oppfordrer læreplangruppene, først og fremst for fagene norsk og samfunnsfag, til å inkludere nordiske språk og nordiske perspektiver i endelig versjon av læreplanen for at Norden skal bli sett på som en mulig samarbeidspartner når elevene skal møte og finne løsninger på utfordringer i nåtid og framtid. Kunnskap om felles verdier og holdninger vil gi gode alliansepartnere som kan gjøre det lettere å møte framtidas utfordringer. 

Vi foreslår at følgende formulering legges inn i læreplanen for norsk: Elevene skal kunne “forstå egen og andres dialekt og kunne forstå og i noen grad tilpasse seg andres talemål i møte med andre norske dialekter og nabospråkene svensk og dansk”. Kompetansemålet bør legges for 1.-4. trinn, og det bør følges opp i de videre klassetrinnene. For samfunnsfag foreslår vi at følgende endring legges inn (i fet skrift): “Gjennom samfunnsfaglege tenkjemåtar og metodar skal elevane utvikle eit aktivt medborgarskap tufta på eit etisk medvit knytt til demokrati, miljø, menneskerettar, likestilling og verdien av kulturelt mangfald i Noreg, Sápmi/Sábme/Sáepmie og i Norden.”

Slike kompetansemål vil bidra til å bevare norsk språklig kulturarv, gjøre elevene bedre rustet til å kommunisere med andre, til å møte framtidige utfordringer og er langt mer i tråd med forpliktelsene overfor Helsingforsavtalen og Deklarasjon om Nordisk språkpolitikk.  

Foto: Yadid Levy / Norden.org