Gratulerer med dagen, alle verdens kvinner!
Visste du at den internasjonale kvinnedagen ble stiftet her i Norden, nærmere bestemt København? Riktignok inspirert av en amerikansk markering, men likevel – vi har markert kvinnedagen hvert år siden den ble innstiftet i 1910. De fleste tenker at kvinner i Norden har både frihet og er likestilte, så hvorfor feirer og markerer vi fortsatt den internasjonale kvinnedagen?
Det korte svaret finner man raskt på FN-sambandet sine nettsider:
«Det er ingen land i verden som kan si at de har oppnådd full likestilling, og derfor er det viktig at dagen markeres og minner oss om å fortsette kampen.»
Med det i bakhodet er det spennende å se litt på våre nordiske verdier, og bakgrunnen for kvinnedagen.
Aller først, hvorfor akkurat 8. mars? I 1911 ble kvinnedagen markert den 19. mars som en aksjonsdag for kvinnelig stemmerett i Norden og flere andre land. Inspirasjonen fra USA kom fra en markering den 28. februar i1909. Videre demonstrerte kvinner den 8. mars 1917, som ble opptakten til den russiske revolusjonen samme år. Det er fra denne demonstrasjonen at datoen 8.mars satte seg. FN proklamerte i forbindelse med kvinneåret 1975 at den 8. mars skulle være den internasjonale kvinnedagen, og den ble etablert i 1977.
Selv om markeringen har røtter tilbake til 1910, er det ikke slik at kvinner har gått i gatene hvert år, likevel. Stemmerett og fredsarbeid har vært sentrale temaer den 8.mars, og det var først på 70-tallet at store tog ble arrangert i byene i Norden. Parolene har vært preget av kvinners rett til å bestemme over egen kropp, eget liv og å være likestilt i hjemmet og i arbeidslivet. I Norden har kvinnedagen gått fra å være en kampdag til en markering hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsordenen. Likevel benyttes dagen som en politisk aksjonsdag, hvis kvinners opparbeidede rettigheter blir truet. I 2014 ble det store demonstrasjoner i Norge i forbindelse med at legenes reservasjonsrett ble et tema i den offentlige debatten. Temaer som har vært aktuelle de siste årene har blant annet vært #metoo, transkvinners rettigheter og barselomsorg.
De nordiske feministene
I Norden har vi hatt en mengde spennende og innflytelsesrike kvinnelige og mannlige kvinnesaksforkjempere, men i år har vi valgt å trekke frem én sentral norsk-svensk feminist, nemlig sosialarbeideren og forfatteren Elise Ottesen-Jensen (1886-1973).
«Jag drömmer om den dag, då alla barn som föds är välkomna, alla män och kvinnor är jämlika och sexualiteten ett uttryck för innerlighet, ömhet och njutning.»
Ordene ble ytret av den populære og radikale Ottesen-Jensen, som tok initiativet til å danne Riksförbundet för sexuell upplysning i 1933, bedre kjent som under forkortelsen RFSU i dag. I årene etter første verdenskrig skrev hun under pseudonymet «Ottar» på kvinnesidene i det svenske bladet Arbetet. Tematikken krinset rundt seksualundervisning, abort og barns rettigheter.
Navnet Ottar ble etter hvert navnet på tidsskriftet til RFSU, og er også opphavet til navnet til kvinnegruppa Ottar. Da Sverige, som første land i verden, innførte seksualundervisning for skolebarn i 1942, var det i stor grad hennes fortjeneste (Jensen, 2022).
Feminisme – en nordisk verdi?
De fleste i Norden vil nok tenke at vi lever og har det godt, er likestilte og privilegerte, med en frihet få andre i verden kan sammenlikne seg med. Foreningen Nordens arbeid er forankret i verdiene som ligger til grunn for den nordiske samfunnsmodellen:
«tillid, frihed under ansvar, åbenhed og inkludering, tolerance, ligestilling og demokrati samt respekten for traditionen for at foretage dialog med medborgerne i de demokratiske institutioner.» (Foreningen Nordens Forbund)
Likestilling, frihet og demokrati er alle verdier som Foreningen Norden ønsker å bevare for alle kommende generasjoner. Det politiske klimaet i verden påvirker alle land, inkludert Norden. Vi ser stadig innskrenking av menneskers frihet og rett til å elske den de vil og være den de ønsker. Derfor må vi stå opp mot ekkokamre, ekstreme holdninger og verdier som ikke er forenlige med de nordiske, og sikre alle borgeres rett til å ytre seg og delta aktivt i samfunnslivet – uavhengig av kjønn og legning.
Fascinasjonen for det nordiske og kvinnekamp
Kanskje den mest kjente feministen i verdenshistorien, Mary Wollstonecraft (1759-1797), var i sin tid på en nordisk rundreise. For i tillegg til å ha skrevet Et forsvar for kvinners rettigheter (1792), skrev hun også en reiseskildring i brevform, kalt Min nordiske reise (1796).
.jpg)
I dette verket utforsker Wollstonecraft forholdet mellom menneskers møte med natur, sosiologiske observasjoner av det nordiske folk og sitt eget forhold til elskeren sin, Gilbert Imley. Hun vender stadig tilbake til hvordan naturen former menneskene, noe som senere inspirerte flere romantiske diktere.
I tillegg til å observere og rapportere om natur og mennesker hun møter, skriver Wollstonecraft også om Dronning Caroline Matilde av Danmark og Norge, hennes kamp for folket og utenomekteskapelige affære med legen og politikeren Struensee. Dronningen hylles som en modig kvinne som hadde forsøkt å endre landet med sosiale reformer, før forholdene lå til rette for det.
I brev 19, som er det brevet hvor det skrives mest om forholdet mellom kjønnene, ytrer hun disse ordene til den tenkte mottakeren av brevene:
«Jeg driver fremdeles og terper på det samme tema, vil du formodentlig utbryte. – Ja, hvordan kan jeg unngå det, når storparten av et begivenhetsrikt livs kamp er blitt foranlediget av mitt kjønns undertrykkede situasjon: vi tenker dypt når vi føler sterkt.» (s. 124)
Min nordiske reise var den siste utgivelsen til Wollstonecraft, for året etter døde hun. Etter henne har det kommet mange kvinner som har kjempet for kvinners rettigheter, for likestilling og frihet. Dagen i dag er et nikk til alle som har kjempet – og for alle som fortsatt kjemper – for verdiene vi er så stolte av og heldige som har!
Kilder:
Jensen, Lill-Ann: Elise Ottesen-Jensen i Norskbiografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. mars 2023 fra https://nbl.snl.no/Elise_Ottesen-Jensen
Lønnå, Elisabeth: Kvinnedagen i Storenorske leksikon på snl.no. Hentet 6. mars 2023 fra http://snl.no/Kvinnedagen
FN-sambandet: Internasjonalkvinnedag på fn.no. Hentet 6. mars2023 fra https://www.fn.no/om-fn/fn-dager-kalender/kalender/internasjonal-kvinnedag
Wollstonecraft, Mary. Min nordiskereisepå nb.no. Lest på Nasjonalbibliotekets sider: https://www.nb.no/items/899064b43a102eb90192dec7620f3bad?page=0
RFSU. RFSUs historie på rfsu.som. Hentet 6. mars 2023 fra https://www.rfsu.com/no/rfsus-historie/
