Forslag til ny språklov støtter det nordiske språkfellesskapet, men kunne vært mer offensiv

Foreningen Norden mener Kulturdepartementet støtter opp om nabospråkforståelsen i Norden i sitt forslag til ny, helhetlig språklov. Likevel kunne den gått lenger og vist vei for et mer forpliktende nordisk samarbeid.

Foreningen Nordens høringssvar om forslag til ny språklov

  1. november 2019

Foreningen Norden ser med glede at det nordiske språkfellesskapet og nordiske avtaler har fått en tydelig plass i departementets vurderinger i arbeidet med forslag til ny språklov. Likevel skulle vi gjerne sett tydeligere spor av Nordisk språkkonvensjon i utkastet, da dette ville vise vei for et mer forpliktende nordisk samarbeid.

Bidrar til styrket språkdomene og -forståelse

Vi støtter forslagets formulering i § 8 Skandinaviske språk om at «Alle har rett til å bruke svensk eller dansk i munnleg eller skriftleg kontakt med det offentlege. Offentleg organ kan svare på norsk». Dette støtter opp om målet iDeklarasjon om nordisk språkpolitikk om at «En nordisk språkpolitikk bør derfor sikte mot at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinavisk språk». Det bidrar også til å styrke språkdomenet til skandinavisk språk, norsk inkludert.

§ 8 legger også opp til en forventning om at nabospråkforståelsen skal holdes i hevd. Dette skulle vi gjerne sett kommunisert tydeligere tilKunnskapsdepartementet, idet de nå er i ferd med å vedta et nytt læreplanverk. Utkastet til nytt læreplanverk har foreslått en svekket stilling for Norden- og nabospråkforståelsen, og dette vil få negative konsekvenser for nabospråkforståelsen blant de unge og fremtidens voksne. Derfor er det avgjørende at rett til kommunikasjon på nabospråk står eksplisitt i språkloven, med de krav til kompetanse innen offentlige organer dette medfører.

Behov for innarbeidelse av forpliktende nordisk avtale og tydelighet overfor borgere

Vi mener likevel at Norge skal være mer offensiv og tydelig på sine nordiske forpliktelser og intensjoner. Nasjonale lover har gjerne forrang i spørsmål der det også foreligger nordiske avtaler og intensjoner. Foreningen Norden mottar med jevne mellomrom spørsmål fra borgere som har vanskeligheter med å forstå hva de nordiske avtalene egentlig gir rett til, og vi har sett eksempler der offentlige institusjoner med ansvar for tolkning og utøving av lovverk har nedprioritert nordiske avtaler på bekostning av borgeren. Dette gjør mobilitet over de nordiske grensene vanskeligere og mer uforutsigbart.En stadfesting av rettigheter knyttet til nordiske språk i den overordnete språkloven vil sende tydeligere signaler til både borgere og offentlige institusjoner, og i utarbeiding av reviderte/nye lover framover.

Det poengteres i utkastet at de andre nordiske landene ikke har tatt artikkel2 i Nordisk språkkonvensjon med i nasjonal rett, og at uttrykket «virke for»fritar statene for absolutte plikter. Som høringsnotatet er et eksempel på, ser de nordiske landene til hverandre. Vi mener at Norge her har en mulighet til å gå foran med et godt eksempel ved å i større grad integrere den nordiske språkkonvensjonen i ny språklov, og slik vise vei for et tydeligere og mer forpliktende nordisk samarbeid.

Foto: Eivind Sætre - norden.org