La oss bruke kulturen!

I alle år har serier fra de nordiske landene vært populære på tvers av grensene. Beck, Wallander, Broen – krimseriene er for mange til å liste opp. Felles for dem alle er en enorm popularitet, spesielt i Norden. Skam, som vant Foreningen Nordens språkpris i 2016, har påvirket språket til ungdommer fra hele Norden permanent. Den hyperaktuelle Snabba Cash har tatt hele Norden med storm, det snakkes jo ikke om annet enn Leya og Salim for tiden?

Av Johanne Engelund Tjøsvold, rådgiver for skole- og språkspørsmål i Foreningen Norden

Bli med i Foreningen Norden!

Den finske detektivserien Sorjonen har gitt gåsehud på tvers av grenser, og hvem har ikke ledd i timevis av svenske Solsidan? 101 Reykjavik fra 2000, basert på boka med samme navn, gav oss en litt rar, mørk og morsom innsikt i Reykjaviks natteliv. Sameblod fra 2016 bidro med innsikt i samisk kultur og historie – få filmer er like stemningsfulle og portretterer en mørk periode i Nordens historie like godt som Sameblod. Hvorfor benytter vi oss ikke hyppigere av nabolandenes serier og filmer i arbeidet med økt nabospråkforståelse? Snabba Cash har blitt enormt populær den siste tiden, og for eldre elever kan nabospråkundervisningen her kombineres med drøfting av en rekke dagsaktuelle problemstillinger gjennom å bruke episoder eller scener fra serien, slik man for noen år siden brukte Skam i hele Norden. For yngre elever i Norge kan det for eksempel være aktuelt å bytte ut Supernytt (NRK) med Lilla aktuellt (SVT) eller Ultra nyt (DR) en gang i uken.

I en tid da nabospråkforståelsen blir stadig dårligere, må vi bruke det som appellerer til unge for å bedre den. Dette betyr i lang utstrekning å benytte seg av populærkultur fra de andre nordiske landene i et lærings- og utdanningsperspektiv. Hva med å analysere nordiske låttekster på originalspråk, for eksempel språkprisvinner i 2020, Victor Leksell, sin Svag? Her kan man også benytte seg av den svensk-norske versjonen av låten, fremført av Astrid S og Victor Leksell på hver sin side av grensen på Svinesundbrua i 2020. Dessuten har de to unge stjerneskuddene Musti (Norge) og Jelassi (Sverige) slått seg sammen på den fengende hiten fuego. Og la oss for all del ikke glemme svenske Dani M og danske ICEKIID sin Trylleri. Her finnes det uendelige muligheter når det kommer til tekstanalyse og nærlesing. Kanskje lesingene og arbeidet med tekstene berikes av den doble tilnærmingen til språk som arbeid med tospråklige tekster krever? Låttekster som dette er også unike i form av at det finnes få andre teksttyper og sjangre der de skandinaviske språkene brukes fritt om hverandre. Dessuten er ikke et internordisk, populærkulturelt musikksamarbeid noe som bare har oppstått den siste tiden. Den legendariske norske produsenten, rapperen og DJ-en Tommy Tee har samarbeidet med andre nordiske artister i en årrekke, og er kanskje spesielt kjent for samarbeidet med den svenske rapperen Ken Ring. I 2000 ga Tommy Tee også ut ScandalNavia Vol. 1, som var en samleskive med en rekke norske, svenske, danske og finske artister!

Musti og Jelassi. Foto: Spotify

Alle de overnevnte artistene, og mange flere, behersker altså noe det nordiske samarbeidet har slitt med i en årrekke – å bruke ressursene som finnes i hverandres språk for å skape noe helhetlig sammen. De viser oss hvor godt det kan gjøres, og vi burde lære av dem. Det finnes utrolige ressurser i unges populærkultur, og nå er det på tide at vi tar den mer aktivt i bruk. Noe som kan forenkle dette arbeidet er selvsagt oppheving av geo-blokkering innad i Norden. Heldigvis er ikke geo-blokkering noe vi trenger å forholde oss til når det kommer til dagens nordiske musikkindustri – her florerer innholdet fritt mellom landene. Det er et større problem når det kommer til digitalt innhold fra nordiske TV-kanaler. Om innhold på nordiske medier blir likt tilgjengelig for alle nordboere, har vi gjort oss selv en stor tjeneste. Dette er også et spørsmål om å bygge ned grenser og komme nærmere hverandre. Spesielt i en tid der de fysiske grensene har trådt frem tydeligere enn på mange år, er det nødvendig med en slik digital tilgang. Dette vil også gjøre det lettere for lærere og undervisere i alle de nordiske landene å navigere og velge fritt av hvilket digitalt innhold fra de andre nordiske landene de synes er velegnet for sine elevgrupper og deres ulike behov. Nordboere må få full tilgang til digitalt innhold fra NRK, SVT, DR, RÚV eller Yle – ikke en stykkevis og delt tilgang slik de andre nordiske landene fikk når Skam var i vinden, da tilbakemeldingen fra alle utenfor Norge var at de ville ha tilgang til hele seriens digitale univers, ikke bare episodene.

Gjengen fra Skam. Foto: NRK

Les mer om da Skam vant Foreningen Nordens språkpris i 2016.

Relaterte artikler

Nyhetsarkiv